< Salmenes 88 >
1 En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot; en læresalme av Heman, esrahitten. Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.
(고라 자손의 찬송 시. 곧 에스라인 헤만의 마스길. 영장으로 마할랏르안놋에 맞춘 노래) 여호와 내 구원의 하나님이여, 내가 주야로 주의 앞에 부르짖었사오니
2 La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!
나의 기도로 주의 앞에 달하게 하시며 주의 귀를 나의 부르짖음에 기울이소서
3 For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket. (Sheol )
대저 나의 영혼에 곤란이 가득하며 나의 생명은 음부에 가까왔사오니 (Sheol )
4 Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,
나는 무덤에 내려가는 자와 함께 인정되고 힘이 없는 사람과 같으며
5 frigitt som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd.
사망자 중에 던지운 바 되었으며 살륙을 당하여 무덤에 누운 자 같으니이다 주께서 저희를 다시 기억지 아니하시니 저희는 주의 손에서 끊어진 자니이다
6 Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.
주께서 나를 깊은 웅덩이 어두운 곳 음침한 데 두셨사오며
7 Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. (Sela)
주의 노가 나를 심히 누르시고 주의 모든 파도로 나를 괴롭게 하셨나이다 (셀라)
8 Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.
주께서 나의 아는 자로 내게서 멀리 떠나게 하시고 나로 저희에게 가증되게 하셨사오니 나는 갇혀서 나갈 수 없게 되었나이다
9 Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.
곤란으로 인하여 내 눈이 쇠하였나이다 여호와여, 내가 매일 주께 부르며 주를 향하여 나의 두 손을 들었나이다
10 Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? (Sela)
주께서 사망한 자에게 기사를 보이시겠나이까 유혼이 일어나 주를 찬송하리이까? (셀라)
11 Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?
주의 인자하심을 무덤에서, 주의 성실하심을 멸망 중에서 선포할 수 있으리이까?
12 Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?
흑암 중에서 주의 기사와, 잊음의 땅에서 주의 의를 알 수 있으리이까?
13 Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.
여호와여, 오직 주께 내가 부르짖었사오니 아침에 나의 기도가 주의 앞에 달하리이다
14 Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?
여호와여, 어찌하여 나의 영혼을 버리시며 어찌하여 주의 얼굴을 내게 숨기시나이까?
15 Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.
내가 소시부터 곤란을 당하여 죽게 되었사오며 주의 두렵게 하심을 당할 때에 황망하였나이다
16 Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.
주의 진노가 내게 넘치고 주의 두렵게 하심이 나를 끊었나이다
17 De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.
이런 일이 물 같이 종일 나를 에우며 함께 나를 둘렀나이다
18 Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.
주께서 나의 사랑하는 자와 친구를 내게서 멀리 떠나게 하시며 나의 아는 자를 흑암에 두셨나이다