Salmenes 88
1 En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot; en læresalme av Heman, esrahitten. Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.
Canto. Salmo. Dei figli di Core. Al maestro del coro. Su «Macalat». Per canto. Maskil. Di Eman l'Ezraita. Signore, Dio della mia salvezza, davanti a te grido giorno e notte.
2 La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!
Giunga fino a te la mia preghiera, tendi l'orecchio al mio lamento.
Io sono colmo di sventure, la mia vita è vicina alla tomba. (Sheol h7585)
4 Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,
Sono annoverato tra quelli che scendono nella fossa, sono come un morto ormai privo di forza.
5 frigitt som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd.
E' tra i morti il mio giaciglio, sono come gli uccisi stesi nel sepolcro, dei quali tu non conservi il ricordo e che la tua mano ha abbandonato.
6 Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.
Mi hai gettato nella fossa profonda, nelle tenebre e nell'ombra di morte.
7 Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. (Sela)
Pesa su di me il tuo sdegno e con tutti i tuoi flutti mi sommergi.
8 Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.
Hai allontanato da me i miei compagni, mi hai reso per loro un orrore. Sono prigioniero senza scampo;
9 Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.
si consumano i miei occhi nel patire. Tutto il giorno ti chiamo, Signore, verso di te protendo le mie mani.
10 Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? (Sela)
Compi forse prodigi per i morti? O sorgono le ombre a darti lode?
11 Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?
Si celebra forse la tua bontà nel sepolcro, la tua fedeltà negli inferi?
12 Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?
Nelle tenebre si conoscono forse i tuoi prodigi, la tua giustizia nel paese dell'oblio?
13 Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.
Ma io a te, Signore, grido aiuto, e al mattino giunge a te la mia preghiera.
14 Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?
Perché, Signore, mi respingi, perché mi nascondi il tuo volto?
15 Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.
Sono infelice e morente dall'infanzia, sono sfinito, oppresso dai tuoi terrori.
16 Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.
Sopra di me è passata la tua ira, i tuoi spaventi mi hanno annientato,
17 De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.
mi circondano come acqua tutto il giorno, tutti insieme mi avvolgono.
18 Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.
Hai allontanato da me amici e conoscenti, mi sono compagne solo le tenebre.
