Salmenes 88
1 En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot; en læresalme av Heman, esrahitten. Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.
O Yahweh, Dios a manangisalakanko, umasugak kenka iti aldaw ken rabii.
2 La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!
Dumngegka iti kararagko; ipangagmo ti ararawko.
Ta napnoanak kadagiti riribuk, ken dimmanonen ti biagko iti sheol. (Sheol h7585)
4 Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,
Tratraoendak dagiti tattao a kas kadagiti bumaba iti abut; maysaak a tao nga awanan iti pigsa.
5 frigitt som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd.
Napanawanak iti denna dagiti natay, kaslaak la natay a nakaidda iti tanem, a saanmon a pakibibiangan gapu ta naisinadan manipud iti pannakabalinmo.
6 Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.
Inkabilnak iti kaunggan a paset ti abut, iti nasipnget ken nauneg a luglugar.
7 Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. (Sela)
Nadagsen a nakatupak kaniak ti pungtotmo, ken laplapunosendak dagiti amin a dalluyonmo. (Selah)
8 Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.
Gapu kenka, likliklikandak dagiti makaam-ammo kaniak. Pinagbalinnak a makapakigtot iti panagkitada. Napalawlawanak ket saanak a makalibas.
9 Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.
Nabannogen dagiti matak manipud iti riribuk; Agmalmalem nga umaw-awagak kenka, O Yahweh; inyunnatko dagiti imak kenka.
10 Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? (Sela)
Mangaramidka kadi kadagiti nakakaskasdaaw para kadagiti natay? Bumangon ken agdayaw kadi dagiti natay kenka? (Selah)
11 Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?
Maiwaragawag kadi ti kinapudnom iti tulagmo idiay tanem, ti kinapudnom iti lugar dagiti natay?
12 Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?
Maipakaammo kadi dagiti nakakaskasdaaw nga aramidmo iti kasipngetan, wenno ti kinalintegmo iti lugar iti pannakalipat?
13 Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.
Ngem umawagak kenka, O Yahweh; dumanon ti kararagko kenka iti bigbigat.
14 Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?
O Yahweh, apay a laklaksidennak? Apay nga ilengedmo ti rupam kaniak?
15 Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.
Kankanayon ti pannakaparigat ken kaaddak iti ngarab ni patay sipud pay iti kinaagtutubok. Nagsagabaak manipud kadagiti pungtotmo; awan iti maaramidak.
16 Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.
Sinagabak dagiti naunget a tigtignaymo, ken dinadaeldak dagiti nakabutbuteng nga aramidmo.
17 De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.
Liklikmutendak a kasla danum iti agmalmalem, pinalawlawandak amin.
18 Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.
Inyadayom kaniak dagiti amin a gagayyemko ken dagiti am-ammok. Kinasipnget laeng ti kakaisuna a kaduak.
