< Salmenes 88 >
1 En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot; en læresalme av Heman, esrahitten. Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.
Éternel, Dieu de ma délivrance, je crie jour et nuit devant toi.
2 La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!
Que ma prière parvienne en ta présence; incline ton oreille à mon cri.
3 For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket. (Sheol )
Car mon âme est rassasiée de maux, et ma vie touche au séjour des morts. (Sheol )
4 Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,
Je suis compté parmi ceux qui descendent dans la fosse; je suis comme un homme sans vigueur,
5 frigitt som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd.
Gisant parmi les morts, tel que les blessés à mort, qui sont couchés dans le tombeau, dont tu ne te souviens plus, et qui sont séparés de ta main.
6 Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.
Tu m'as mis dans la fosse la plus basse, dans les lieux ténébreux, dans les abîmes.
7 Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. (Sela)
Ta colère pèse sur moi, et tu m'accables de tous tes flots. (Sélah)
8 Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.
Tu as éloigné de moi ceux que je connais; tu m'as rendu pour eux un objet d'horreur; je suis enfermé et je ne puis sortir.
9 Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.
Mon œil se consume par l'affliction; je t'invoque, ô Éternel, tous les jours; j'étends mes mains vers toi.
10 Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? (Sela)
Feras-tu quelque merveille pour les morts? Ou les trépassés se lèveront-ils pour te louer? (Sélah)
11 Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?
Annoncera-t-on ta bonté dans le tombeau, et ta fidélité dans l'abîme?
12 Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?
Connaîtra-t-on tes merveilles dans les ténèbres, et ta justice dans la terre d'oubli?
13 Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.
Et moi, Éternel, je crie à toi; ma prière te prévient dès le matin.
14 Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?
Éternel, pourquoi rejettes-tu mon âme, et me caches-tu ta face?
15 Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.
Je suis affligé et comme expirant dès ma jeunesse; je suis chargé de tes terreurs, je suis éperdu.
16 Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.
Tes fureurs ont passé sur moi; tes épouvantes me tuent.
17 De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.
Elles m'environnent comme des eaux chaque jour; elles m'enveloppent toutes à la fois.
18 Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.
Tu as éloigné de moi amis et compagnons; ceux que je connais, ce sont les ténèbres.