Salmenes 88
1 En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot; en læresalme av Heman, esrahitten. Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.
The song of salm, to the sones of Chore, to victorie on Mahalat, for to answere, the lernyng of Heman Ezraite. Lord God of myn helthe; Y criede in dai and nyyt bifore thee.
2 La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!
Mi preier entre bifore thi siyt; bowe doun thin eere to my preier.
For my soule is fillid with yuels; and my lijf neiyede to helle. (Sheol h7585)
4 Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,
I am gessid with hem that goon doun in to the lake; Y am maad as a man with outen help,
5 frigitt som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd.
and fre among deed men. As men woundid slepinge in sepulcris, of whiche men noon is myndeful aftir; and thei ben put awei fro thin hond.
6 Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.
Thei han put me in the lower lake; in derke places, and in the schadewe of deth.
7 Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. (Sela)
Thi strong veniaunce is confermed on me; and thou hast brouyt in alle thi wawis on me.
8 Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.
Thou hast maad fer fro me my knowun; thei han set me abhomynacioun to hem silf. I am takun, and Y yede not out;
9 Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.
myn iyen weren sijk for pouert. Lord, Y criede to thee; al dai Y spredde abrood myn hondis to thee.
10 Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? (Sela)
Whethir thou schalt do merueils to deed men; ether leechis schulen reise, and thei schulen knouleche to thee?
11 Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?
Whether ony man in sepulcre schal telle thi merci; and thi treuthe in perdicioun?
12 Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?
Whether thi merueilis schulen be knowun in derknessis; and thi riytfulnesse in the lond of foryetyng?
13 Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.
And, Lord, Y criede to thee; and erli my preier schal bifor come to thee.
14 Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?
Lord, whi puttist thou awei my preier; turnest awei thi face fro me?
15 Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.
I am pore, and in traueils fro my yongthe; sotheli Y am enhaunsid, and Y am maad low, and disturblid.
16 Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.
Thi wraththis passiden on me; and thi dredis disturbliden me.
17 De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.
Thei cumpassiden me as watir al dai; thei cumpassiden me togidere.
18 Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.
Thou madist fer fro me a frend and neiybore; and my knowun fro wretchidnesse.
