< Salmenes 88 >
1 En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot; en læresalme av Heman, esrahitten. Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.
Yahweh God, you who rescues me, all during each day I call out [to you] to help me, and I cry out to you during each night also.
2 La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!
Listen [IDM] to my prayer [DOU], while I cry out to you [for help]!
3 For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket. (Sheol )
I have experienced many troubles/difficulties, and I am about to die [MTY] and go where dead people are. (Sheol )
4 Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,
Because I have no more strength, [other people also] consider that I will soon die.
5 frigitt som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd.
I am like a corpse that has been abandoned; I am like dead people who lie in their graves, people who have been completely forgotten, because you do not take care of them any more.
6 Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.
[It is as though] you have thrown me into a deep, dark pit, into a place where they throw corpses.
7 Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. (Sela)
[It seems like] you are very angry with me, and [it is as though] you have crushed me like [ocean] waves [crash down on people] [MET].
8 Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.
You have caused my friends to (avoid/stay away from) me; I have become repulsive to them. [It is as though] I am in a prison and cannot escape.
9 Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.
My eyes cannot see well because I cry very much. Yahweh, every day I call out to you [to help me]; I lift up my hands to you [while I pray].
10 Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? (Sela)
You certainly do not [RHQ] perform miracles for dead people! Their spirits do not [RHQ] arise to praise you!
11 Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?
Corpses in the grave certainly do not tell about your faithfully loving us [RHQ], and in the place where people are finally destroyed, no one tells about what you faithfully [do for us] [RHQ].
12 Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?
No one in the deep dark pit ever sees the miracles that you perform [RHQ], and no one in the place where people have been completely forgotten tells about your being good to us.
13 Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.
But [as for me], Yahweh, I cry out to you [to help me]; each morning I pray to you.
14 Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?
Yahweh, why do you reject me [RHQ]? Why do you turn away from me [RHQ]?
15 Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.
All the time since I was young, I have suffered and have often almost died; I am (in despair/very discouraged) because of enduring the terrible things that you have done to me.
16 Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.
[I feel that] you have crushed me because of your being angry with me; the terrible things that you are doing to me are almost destroying me.
17 De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.
[I feel as though] they surround me like a flood [SIM]; they are (closing in on/crushing) me from all sides.
18 Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.
You have caused [even] my friends and others whom I love to avoid me, and [it is as though] the only friend that I have is darkness.