Salmenes 88
1 En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot; en læresalme av Heman, esrahitten. Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.
A Song, a Melody. For the Sons of Korah. To the Chief Musician. On "Mahalath." For alternate Song. An Instructive Psalm. By Heman the Ezrahite. O Yahweh, God of my salvation, By day, have I made outcry, In the night, [also] before thee.
2 La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!
Let my prayer, come into thy presence, Bow down thine ear to my loud cry.
For my soul, is sated with misfortunes, And, my life—unto Hades, hath drawn near; (Sheol h7585)
4 Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,
I am counted with them who descend into the pit, I have become as a man that is without help;
5 frigitt som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd.
Among the dead, is my couch, —Like the slain that lie in the grave, Where thou rememberest them no more, Yea, they, from thy hand, are cut off;
6 Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.
Thou hast laid me, In the lowest pit, In dark places, In the deeps:
7 Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. (Sela)
Upon me, hath rested thine indignation, And, with all thy breakers, hast thou caused affliction. (Selah)
8 Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.
Thou hast far removed mine acquaintances from me, —Thou hast made me an abomination unto them, Shut up, and I cannot go forth!
9 Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.
Mine eye, hath dimmed through affliction; I have called upon thee, O Yahweh, all day long, I have spread out, unto thee, my hands.
10 Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? (Sela)
For the dead, wilt thou perform a wonder? Or shall, the shades, arising, give thee thanks? (Selah)
11 Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?
Shall Thy lovingkindness be recounted in the grave? Thy faithfulness, in destruction?
12 Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?
Shall any wonder of thine, be known in the dark? Or, thy righteousness, in the land of forgetfulness?
13 Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.
But, I, unto thee, O Yahweh, have cried for help, And, in the morning, my prayer will confront thee!
14 Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?
Wherefore, O Yahweh, shouldst thou reject my soul? shouldst thou hide thy face from me?
15 Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.
Afflicted have I been, and dying, from youth, I have borne the terror of thee—I shall be distracted!
16 Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.
Over me, have passed thy bursts of burning anger, The alarms of thee have put an end to me;
17 De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.
They have surrounded me like waters, all the day, They have come circling against me together:
18 Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.
Thou hast far removed from me, lover and friend, Mine acquaintances, are in darkness.
