Salmenes 88
1 En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot; en læresalme av Heman, esrahitten. Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.
A Song, a psalm of the Korahites. To the leader: according to Mahalath Leannoth. A Maskil of Heman the Ezrahite. O Lord my God, I cry for help in the day-time, in the night my cry is before you;
2 La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!
let my prayer come into your presence, incline your ear to my cry.
For I am sated with sorrow, my life draws near to Sheol. (Sheol h7585)
4 Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,
I am counted with those who go down to the pit; without strength am I.
5 frigitt som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd.
My home is among the dead, like the slain that lie in the grave, whom you remember no more cut off as they are from your hand.
6 Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.
In the deepest pit you have put me, in shadows deep and dark.
7 Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. (Sela)
Your wrath lies heavy upon me, waves of your anger roll over me. (Selah)
8 Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.
You have put my friends far from me, you have made them shun me. I am shut in, and cannot escape,
9 Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.
my eyes are wasted with sorrow. I call on you, Lord, every day, spreading my hands out to you.
10 Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? (Sela)
For the dead can you work wonders? Can the shades rise again to praise you? (Selah)
11 Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?
Can your kindness be told in the grave, your faithfulness in the tomb?
12 Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?
Can your wonders be known in the darkness, or your help in the land of forgetfulness?
13 Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.
I cry for help to you, in the morning my prayer comes before you.
14 Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?
Why, O Lord, do you spurn me, and hide your face from me?
15 Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.
From my youth I am wretched and dying, I am numbed by the terrors I bear.
16 Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.
The fires of your wrath have passed over me, your terrors destroy me,
17 De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.
surging around me forever, hemming me in altogether.
18 Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.
Those who love me you put far from me; the dark is my only friend.
