Salmenes 88
1 En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot; en læresalme av Heman, esrahitten. Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.
A SONG. A PSALM OF THE SONS OF KORAH. TO THE OVERSEER. [SET] ON “SICKNESS TO AFFLICT.” AN INSTRUCTION OF HEMAN THE EZRAHITE. O YHWH, God of my salvation, Daily I have cried, nightly before You,
2 La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!
My prayer comes in before You, Incline Your ear to my loud cry,
For my soul has been full of evils, And my life has come to Sheol. (Sheol h7585)
4 Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,
I have been reckoned with those going down [to] the pit, I have been as a man without strength.
5 frigitt som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd.
Among the dead—free, As pierced ones lying in the grave, Whom You have not remembered anymore, Indeed, they have been cut off by Your hand.
6 Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.
You have put me in the lowest pit, In dark places, in depths.
7 Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. (Sela)
Your fury has lain on me, And You have afflicted [with] all Your breakers. (Selah)
8 Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.
You have put my acquaintance far from me, You have made me an abomination to them, Shut up—I do not go forth.
9 Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.
My eye has grieved because of affliction, I called You, O YHWH, all the day, I have spread out my hands to You.
10 Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? (Sela)
Do You do wonders to the dead? Does Rephaim rise? Do they thank You? (Selah)
11 Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?
Is Your kindness recounted in the grave? Your faithfulness in destruction?
12 Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?
Are Your wonders known in the darkness? And Your righteousness in the land of forgetfulness?
13 Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.
And I, to You, O YHWH, I have cried, And in the morning my prayer comes before You.
14 Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?
Why, O YHWH, do You cast off my soul? You hide Your face from me.
15 Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.
I [am] afflicted, and expiring from youth, I have borne Your terrors—I pine away.
16 Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.
Your wrath has passed over me, Your terrors have cut me off,
17 De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.
They have surrounded me as waters all the day, They have gone around against me together,
18 Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.
You have put lover and friend far from me, My acquaintance [is] the place of darkness!
