Salmenes 88
1 En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot; en læresalme av Heman, esrahitten. Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.
A song or Psalme of Heman the Ezrahite to give instruction, committed to the sonnes of Korah for him that excelleth upon Malath Leannoth. O Lord God of my saluation, I cry day and night before thee.
2 La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!
Let my prayer enter into thy presence: incline thine eare vnto my cry.
For my soule is filled with euils, and my life draweth neere to the graue. (Sheol h7585)
4 Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,
I am counted among them that go downe vnto the pit, and am as a man without strength:
5 frigitt som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd.
Free among the dead, like the slaine lying in the graue, whome thou remembrest no more, and they are cut off from thine hand.
6 Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.
Thou hast layde me in the lowest pit, in darkenes, and in the deepe.
7 Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. (Sela)
Thine indignation lyeth vpon me, and thou hast vexed me with all thy waues. (Selah)
8 Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.
Thou hast put away mine acquaintance farre from me, and made mee to be abhorred of them: I am shut vp, and cannot get foorth.
9 Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.
Mine eye is sorowfull through mine affliction: Lord, I call dayly vpon thee: I stretch out mine hands vnto thee.
10 Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? (Sela)
Wilt thou shewe a miracle to the dead? or shall the dead rise and prayse thee? (Selah)
11 Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?
Shall thy louing kindenes be declared in the graue? or thy faithfulnes in destruction?
12 Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?
Shall thy wonderous workes be knowen in the darke? and thy righteousnes in the land of obliuion?
13 Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.
But vnto thee haue I cryed, O Lord, and early shall my prayer come before thee.
14 Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?
Lord, why doest thou reiect my soule, and hidest thy face from me?
15 Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.
I am afflicted and at the point of death: from my youth I suffer thy terrours, doubting of my life.
16 Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.
Thine indignations goe ouer me, and thy feare hath cut me off.
17 De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.
They came round about me dayly like water, and compassed me together.
18 Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.
My louers and friends hast thou put away from me, and mine acquaintance hid themselues.
