Salmenes 88
1 En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot; en læresalme av Heman, esrahitten. Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.
A canticle of a psalm for the sons of Core: unto the end, for Maheleth, to answer understanding of Eman the Ezrahite. O Lord, the God of my salvation: I have cried in the day, and in the night before thee.
2 La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!
Let my prayer come in before thee: incline thy ear to my petition.
For my soul is filled with evils: and my life hath drawn nigh to hell. (Sheol h7585)
4 Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,
I am counted among them that go down to the pit: I am become as a man without help,
5 frigitt som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd.
Free among the dead. Like the slain sleeping in the sepulchres, whom thou rememberest no more: and they are cast off from thy hand.
6 Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.
They have laid me in the lower pit: in the dark places, and in the shadow of death.
7 Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. (Sela)
Thy wrath is strong over me: and all thy waves thou hast brought in upon me.
8 Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.
Thou hast put away my acquaintance far from me: they have set me an abomination to themselves. I was delivered up, and came not forth:
9 Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.
My eyes languished through poverty. All the day I cried to thee, O Lord: I stretched out my hands to thee.
10 Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? (Sela)
Wilt thou shew wonders to the dead? or shall physicians raise to life, and give praise to thee?
11 Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?
Shall any one in the sepulchre declare thy mercy: and thy truth in destruction?
12 Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?
Shall thy wonders be known in the dark; and thy justice in the land of forgetfulness?
13 Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.
But I, O Lord, have cried to thee: and in the morning my prayer shall prevent thee.
14 Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?
Lord, why castest thou off my prayer: why turnest thou away thy face from me?
15 Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.
I am poor, and in labours from my youth: and being exalted have been humbled and troubled.
16 Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.
Thy wrath hath come upon me: and thy terrors have troubled me.
17 De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.
They have come round about me like water all the day: they have compassed me about together.
18 Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.
Friend and neighbour thou hast put far from me: and my acquaintance, because of misery.
