Salmenes 88
1 En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot; en læresalme av Heman, esrahitten. Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.
A song. A Psalm of the sons of Korah. For the choirmaster. According to Mahalath Leannoth. A Maskil of Heman the Ezrahite. O LORD, the God of my salvation, day and night I cry out before You.
2 La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!
May my prayer come before You; incline Your ear to my cry.
For my soul is full of troubles, and my life draws near to Sheol. (Sheol h7585)
4 Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,
I am counted among those descending to the Pit. I am like a man without strength.
5 frigitt som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd.
I am forsaken among the dead, like the slain who lie in the grave, whom You remember no more, who are cut off from Your care.
6 Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.
You have laid me in the lowest Pit, in the darkest of the depths.
7 Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. (Sela)
Your wrath weighs heavily upon me; all Your waves have submerged me.
8 Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.
You have removed my friends from me; You have made me repulsive to them; I am confined and cannot escape.
9 Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.
My eyes grow dim with grief. I call to You daily, O LORD; I spread out my hands to You.
10 Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? (Sela)
Do You work wonders for the dead? Do departed spirits rise up to praise You?
11 Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?
Can Your loving devotion be proclaimed in the grave, Your faithfulness in Abaddon?
12 Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?
Will Your wonders be known in the darkness, or Your righteousness in the land of oblivion?
13 Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.
But to You, O LORD, I cry for help; in the morning my prayer comes before You.
14 Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?
Why, O LORD, do You reject me? Why do You hide Your face from me?
15 Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.
From my youth I was afflicted and near death. I have borne Your terrors; I am in despair.
16 Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.
Your wrath has swept over me; Your terrors have destroyed me.
17 De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.
All day long they engulf me like water; they enclose me on every side.
18 Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.
You have removed my beloved and my friend; darkness is my closest companion.
