Salmenes 86

1 En bønn av David. Bøi, Herre, ditt øre, svar mig! for jeg er elendig og fattig.

Drottinn, líttu til mín! Hlustaðu á bæn mína! Svaraðu mér því að ég er í nauðum staddur.

2 Bevar min sjel! for jeg er from. Frels din tjener, du min Gud, ham som setter sin lit til dig!

Bjargaðu mér frá dauða, því að ég tilheyri þér. Frelsaðu mig, því að ég treysti þér og hlýði.

3 Vær mig nådig, Herre! for til dig roper jeg hele dagen.

Miskunna mér, Drottinn. Ég mæni til þín og vona á þig liðlangan daginn.

4 Gled din tjeners sjel! for til dig, Herre, løfter jeg min sjel.

Drottinn, leyfðu mér að gleðjast því að ég tilbið þig einan.

5 For du, Herre, er god og villig til å forlate og rik på miskunnhet mot alle dem som påkaller dig.

Drottinn, þú ert mildur og góður og fús að fyrirgefa, gæskuríkur við alla sem ákalla þig.

6 Vend øret, Herre, til min bønn, og merk på mine inderlige bønners røst!

Heyr þú bæn mína Drottinn, því að ég ákalla þig í neyð minni.

7 På min nøds dag kaller jeg på dig, for du svarer mig.

Þegar ég er í vanda staddur hrópa ég til þín því að þú hjálpar mér.

8 Ingen er som du blandt gudene, Herre, og intet er som dine gjerninger.

Enginn hinna heiðnu guða stenst samjöfnuð við þig! Þín verk eru engu lík!

9 Alle hedningene, som du har skapt, skal komme og tilbede for ditt åsyn, Herre, og ære ditt navn.

Þjóðirnar – þú skapaðir þær allar – munu koma og lúta þér. Þær munu lofa þitt háa og heilaga nafn

10 For du er stor og den som gjør undergjerninger; du alene er Gud.

því að þú ert mikill og gerir furðuverk. Þú einn ert Guð!

11 Lær mig, Herre, din vei! Jeg vil vandre i din sannhet. Gi mig et udelt hjerte til å frykte ditt navn!

Sýndu mér, Drottinn, hvert þú vilt senda mig og þangað mun ég fara, því það er vegur sannleikans. Ó, að ég gæti tignað þig af heilu hjarta og hreinni samvisku!

12 Jeg vil prise dig, Herre min Gud, av hele mitt hjerte, og jeg vil ære ditt navn evindelig.

Ég lofa þig Drottinn Guð minn af öllu hjarta. Ég vil vegsama nafn þitt að eilífu.

13 For din miskunnhet er stor over mig, og du har utfridd min sjel av det dype dødsrike. (Sheol h7585)

Mikill er kærleikur þinn! Þú ert mér alltaf svo góður! Þú frelsaðir mig úr djúpi heljar. (Sheol h7585)

14 Gud! Overmodige har reist sig imot mig, og en hop av voldsmenn står mig efter livet, og de har ikke dig for øie.

Ofstopamenn rísa gegn mér. Guðlaus illmenni vilja ryðja mér burt.

15 Men du, Herre, er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på nåde og sannhet.

En þú, Drottinn, ert miskunnsamur Guð, seinn til reiði, langlyndur og trúr.

16 Vend dig til mig og vær mig nådig, gi din tjener din styrke og frels din tjenestekvinnes sønn!

Líttu til mín í náð og styrktu mig. Ég er þjónn þinn, frelsaðu mig.

17 Gjør et tegn med mig til det gode, forat mine avindsmenn kan se det og bli til skamme, fordi du, Herre, har hjulpet mig og trøstet mig.

Gefðu mér tákn um að þú elskir mig. Þegar óvinir mínir sjá það, munu þeir blygðast sín því að þú hjálpar mér og huggar mig.