< Salmenes 83 >
1 En sang, en salme av Asaf. Gud, ti ikke! Vær ikke stille og hold dig ikke rolig, Gud!
O Dios, saanka nga agulimek! Saannakami a baybay-an a saanka man laeng nga agtignay.
2 For se, dine fiender larmer, og de som hater dig, løfter hodet.
Kitaem, agar-aramid iti riribuk dagiti kabusormo, ken napangas dagiti manggurgura kenka.
3 Mot ditt folk legger de med svik hemmelige råd, og de rådslår mot dem du verner.
Nagtutulagda maibusor kadagiti tattaom ken sangsangkamaysada a nagpanggep iti maibusor kadagiti salsalaknibam.
4 De sier: Kom og la oss utslette dem, så de ikke mere er et folk, og Israels navn skal ikke mere kommes i hu.
Kinunada, “Umaykayo, ket dadaelentayo ida a kas maysa a nasion. Ket saanton a malagip ti nagan ti Israel ni kaanoman.
5 For de har av hjertet rådslått med hverandre; mot dig inngår de pakt,
Sangsangkamaysa a nagplanoda iti maymaysa nga estratehiya; nagkaykaysada a bumusor kenka.
6 Edoms telt og ismaelittene, Moab og hagarenene,
Pakairamanan dagitoy dagiti tolda ti Edom, dagiti Ismaelita, dagiti tattao iti Moab ken dagiti Agareno, a nagplano iti dakes a kadua dagiti
7 Gebal og Ammon og Amalek, Filistea tillikemed innbyggerne av Tyrus.
Gebal, dagiti Amonita, ken dagiti Amalekita; karamanna met daytoy dagiti taga-Filistia ken dagiti agnanaed iti Tiro.
8 Også Assur har gitt sig i lag med dem, de er blitt Lots barns arm. (Sela)
Nakikadua met kadakuada ti Asiria; tultulonganda dagiti kaputotan ni Lot. (Selah)
9 Gjør med dem som med Midian, som med Sisera, som med Jabin ved bekken Kison!
Aramidem kadakuada ti kas iti inaramidmo kadagiti Midianita, a kas iti inaramidmo kenni Sisera ken ni Jabin idiay Karayan Kison.
10 De blev ødelagt ved En-Dor, de blev til gjødsel for jorden.
Nagpukaw ti bagida idiay Endor ken nagbalinda a kasla rugit nga agpaay iti daga.
11 La det gå dem, deres ypperste menn, som Oreb og som Se'eb, og alle deres fyrster som Sebah og som Salmunna,
Pagbalinem dagiti panguloda a kas kada Oreb ken Zeeb, ken pagbalinem a kas kada Zeba ken Zalmunna dagiti amin a prinsipeda.
12 dem som sier: Vi vil ta oss Guds boliger til eie!
Kinunada, “Tagikuaentayo dagiti pagpaspastoran ti Dios.”
13 Min Gud, gjør dem som en støvhvirvel, som agner for vinden!
Diosko, pagbalinem ida a kas iti maiyal-alipugpog a tapok, a kasla taep a maiyangin,
14 Som en ild som tender en skog, og som en lue som setter fjell i brand,
kas iti apuy a mangpuor iti kabakiran, ken kas iti gil-ayab a mangpasged iti kabanbantayan.
15 således forfølge du dem med din storm og forferde du dem med ditt stormvær!
Kamatem ida babaen iti napigsa nga anginmo, ken butbutngem ida babaen iti alipugpogmo.
16 Fyll deres åsyn med skam, så de søker ditt navn, Herre!
Punoem ida iti bain tapno birukenda ti naganmo, O Yahweh.
17 La dem blues og forferdes til evig tid, la dem bli til skamme og gå under!
Mapabainanda koma ken mapabutnganda koma iti agnanayon; maibabainda koma agingga a mapukawda.
18 Og la dem kjenne at du alene har navnet Herre, den Høieste over all jorden!
Ket maammoandanto a siksika laeng, O Yahweh, ti Kangangatoan iti entero a daga.