Salmenes 83
1 En sang, en salme av Asaf. Gud, ti ikke! Vær ikke stille og hold dig ikke rolig, Gud!
A Song, a Melody of Asaph. O God, Do not keep quiet, Do not hold thy peace, Neither be thou still, O GOD!
2 For se, dine fiender larmer, og de som hater dig, løfter hodet.
For lo! thine enemies, are tumultuous, And, they who hate thee, have lifted up the head;
3 Mot ditt folk legger de med svik hemmelige råd, og de rådslår mot dem du verner.
Against thy people, they craftily devise a secret plot, And conspire against thy treasured ones.
4 De sier: Kom og la oss utslette dem, så de ikke mere er et folk, og Israels navn skal ikke mere kommes i hu.
They have said—Come, and let us wipe them out from being a nation, That the name of Israel may be remembered no more.
5 For de har av hjertet rådslått med hverandre; mot dig inngår de pakt,
For they have taken counsel with one heart, Against thee—a covenant, would they solemnize—
6 Edoms telt og ismaelittene, Moab og hagarenene,
The tents of Edom, and the Ishmaelites, of Moab and the Hagarenes;
7 Gebal og Ammon og Amalek, Filistea tillikemed innbyggerne av Tyrus.
Gebal and Ammon, and Amalek, The Philistines, with the dwellers in Tyre;
8 Også Assur har gitt sig i lag med dem, de er blitt Lots barns arm. (Sela)
Even Assyria hath joined herself with them, They have become an arm to the sons of Lot. (Selah)
9 Gjør med dem som med Midian, som med Sisera, som med Jabin ved bekken Kison!
Make them like Midian, like Sisera, like Jabin, by the torrent of Kishon;
10 De blev ødelagt ved En-Dor, de blev til gjødsel for jorden.
They perished at En-dor, They become manure for the soil!
11 La det gå dem, deres ypperste menn, som Oreb og som Se'eb, og alle deres fyrster som Sebah og som Salmunna,
Make them—their nobles—like Oreb and like Zeeb, And, like Zebah and like Zalmunna, all their princes:
12 dem som sier: Vi vil ta oss Guds boliger til eie!
Who said—Let us take a possession for ourselves, The pastures of God!
13 Min Gud, gjør dem som en støvhvirvel, som agner for vinden!
O my God, make them, As whirling [dust], As chaff before a wind;
14 Som en ild som tender en skog, og som en lue som setter fjell i brand,
As a fire burneth a forest, —And as a flame setteth mountains ablaze,
15 således forfølge du dem med din storm og forferde du dem med ditt stormvær!
So, wilt thou pursue them with thy tempest, —And, with thy storm-wind, wilt terrify them:
16 Fyll deres åsyn med skam, så de søker ditt navn, Herre!
Fill thou their faces with dishonour, That men may seek thy Name, O Yahweh;
17 La dem blues og forferdes til evig tid, la dem bli til skamme og gå under!
Let them turn pale, and be terrified to futurity, Yea let them blush, and perish:
18 Og la dem kjenne at du alene har navnet Herre, den Høieste over all jorden!
That men may know that, thou, Whose Name alone is Yahweh, Art Most High over all the earth.
