< Salmenes 83 >
1 En sang, en salme av Asaf. Gud, ti ikke! Vær ikke stille og hold dig ikke rolig, Gud!
“A psalm of Asaph.” O God! keep not silence! Hold not thy peace, and be not still, O God!
2 For se, dine fiender larmer, og de som hater dig, løfter hodet.
For, lo! thine enemies roar, And they who hate thee lift up their heads.
3 Mot ditt folk legger de med svik hemmelige råd, og de rådslår mot dem du verner.
For they form secret plots against thy people, And consult together against thy chosen ones.
4 De sier: Kom og la oss utslette dem, så de ikke mere er et folk, og Israels navn skal ikke mere kommes i hu.
“Come,” say they, “let us blot them out from the number of the nations, That the name of Israel may no more be remembered!”
5 For de har av hjertet rådslått med hverandre; mot dig inngår de pakt,
With one consent they consult together, Against thee do they form a league, —
6 Edoms telt og ismaelittene, Moab og hagarenene,
The tents of Edom and the Ishmaelites, Of Moab and the Hagarenes,
7 Gebal og Ammon og Amalek, Filistea tillikemed innbyggerne av Tyrus.
Gebal and Ammon and Amalek, The Philistines, with the inhabitants of Tyre.
8 Også Assur har gitt sig i lag med dem, de er blitt Lots barns arm. (Sela)
The Assyrians also are joined with them; They lend their strength to the children of Lot.
9 Gjør med dem som med Midian, som med Sisera, som med Jabin ved bekken Kison!
Do to them as to the Midianites, As to Sisera, as to Jabin at the brook Kison,
10 De blev ødelagt ved En-Dor, de blev til gjødsel for jorden.
Who perished at Endor, And were trampled like dung to the earth.
11 La det gå dem, deres ypperste menn, som Oreb og som Se'eb, og alle deres fyrster som Sebah og som Salmunna,
Make their chiefs like Oreb and Zeeb; Yea, all their princes as Zeba and Zalmunna!
12 dem som sier: Vi vil ta oss Guds boliger til eie!
Who say, “Let us seize on God's habitations!”
13 Min Gud, gjør dem som en støvhvirvel, som agner for vinden!
Make them, O my God! like whirling chaff; Like stubble before the wind!
14 Som en ild som tender en skog, og som en lue som setter fjell i brand,
As fire consumeth the forest, And as flame setteth the mountains in a blaze,
15 således forfølge du dem med din storm og forferde du dem med ditt stormvær!
So pursue them with thy tempest, And terrify them with thy storm!
16 Fyll deres åsyn med skam, så de søker ditt navn, Herre!
Cover their faces with shame, That they may seek thy name, O LORD!
17 La dem blues og forferdes til evig tid, la dem bli til skamme og gå under!
Let them be confounded! Yea, let them be put to shame, and perish!
18 Og la dem kjenne at du alene har navnet Herre, den Høieste over all jorden!
That they may know that thy name alone is Jehovah; That thou art the Most High over all the earth.