< Salmenes 83 >
1 En sang, en salme av Asaf. Gud, ti ikke! Vær ikke stille og hold dig ikke rolig, Gud!
KEEP not thou silence, O God: hold not thy peace, and be not still, O God.
2 For se, dine fiender larmer, og de som hater dig, løfter hodet.
For, lo, thine enemies make a tumult: and they that hate thee have lifted up the head.
3 Mot ditt folk legger de med svik hemmelige råd, og de rådslår mot dem du verner.
They have taken crafty counsel against thy people, and consulted against thy hidden ones.
4 De sier: Kom og la oss utslette dem, så de ikke mere er et folk, og Israels navn skal ikke mere kommes i hu.
They have said, Come, and let us cut them off from being a nation; that the name of Israel may be no more in remembrance.
5 For de har av hjertet rådslått med hverandre; mot dig inngår de pakt,
For they have consulted together with one consent: they are confederate against thee:
6 Edoms telt og ismaelittene, Moab og hagarenene,
The tabernacles of Edom, and the Ishmaelites; of Moab, and the Hagarenes;
7 Gebal og Ammon og Amalek, Filistea tillikemed innbyggerne av Tyrus.
Gebal, and Ammon, and Amalek; the Philistines with the inhabitants of Tyre;
8 Også Assur har gitt sig i lag med dem, de er blitt Lots barns arm. (Sela)
Assur also is joined with them: they have holpen the children of Lot. (Selah)
9 Gjør med dem som med Midian, som med Sisera, som med Jabin ved bekken Kison!
Do unto them as unto the Midianites; as to Sisera, as to Jabin, at the brook of Kison:
10 De blev ødelagt ved En-Dor, de blev til gjødsel for jorden.
Which perished at En-dor: they became as dung for the earth.
11 La det gå dem, deres ypperste menn, som Oreb og som Se'eb, og alle deres fyrster som Sebah og som Salmunna,
Make their nobles like Oreb, and like Zeeb: yea, all their princes as Zebah, and as Zalmunna:
12 dem som sier: Vi vil ta oss Guds boliger til eie!
Who said, Let us take to ourselves the houses of God in possession.
13 Min Gud, gjør dem som en støvhvirvel, som agner for vinden!
O my God, make them like a wheel; as the stubble before the wind.
14 Som en ild som tender en skog, og som en lue som setter fjell i brand,
As the fire burneth a wood, and as the flame setteth the mountains on fire;
15 således forfølge du dem med din storm og forferde du dem med ditt stormvær!
So persecute them with thy tempest, and make them afraid with thy storm.
16 Fyll deres åsyn med skam, så de søker ditt navn, Herre!
Fill their faces with shame; that they may seek thy name, O Lord.
17 La dem blues og forferdes til evig tid, la dem bli til skamme og gå under!
Let them be confounded and troubled for ever; yea, let them be put to shame, and perish:
18 Og la dem kjenne at du alene har navnet Herre, den Høieste over all jorden!
That men may know that thou, whose name alone is JEHOVAH, art the most high over all the earth.