Salmenes 81
1 Til sangmesteren, efter Gittit; av Asaf. Juble for Gud, vår styrke, rop med glede for Jakobs Gud!
Exultae a Deus, nossa fortaleza: jubilae ao Deus de Jacob.
2 Stem i sang og la pauken lyde, den liflige citar tillikemed harpen!
Tomae o psalterio, e trazei o adufe, a harpa suave e o alaude.
3 Støt i basun i måneden, ved fullmånen, på vår høitids dag!
Tocae a trombeta na lua nova, no tempo apontado da nossa solemnidade.
4 For det er en lov for Israel, en rett for Jakobs Gud.
Porque isto era um estatuto para Israel, e uma ordenança do Deus de Jacob.
5 Han satte det til et vidnesbyrd i Josef da han drog ut gjennem Egyptens land. - Jeg hørte en røst som jeg ikke kjente:
Ordenou-o em José por testemunho, quando saira pela terra do Egypto, onde ouvi uma lingua que não entendia.
6 Jeg fridde hans skulder fra byrden, hans hender slapp fri fra bærekurven.
Tirei de seus hombros a carga; as suas mãos foram livres das marmitas.
7 I nøden ropte du, og jeg fridde dig ut; jeg svarte dig, skjult i tordenskyen, jeg prøvde dig ved Meriba-vannene. (Sela)
Clamaste na angustia, e te livrei; respondi-te no logar occulto dos trovões; provei-te nas aguas de Meribah (Selah)
8 Hør, mitt folk, og jeg vil vidne for dig! Israel, o, at du vilde høre mig:
Ouve-me, povo meu, e eu te attestarei: ah, Israel, se me ouvisses!
9 Det skal ikke være nogen fremmed gud hos dig, og du skal ikke tilbede utlendingens gud.
Não haverá entre ti Deus alheio nem te prostrarás ante um Deus estranho.
10 Jeg er Herren din Gud, som førte dig op av Egyptens land; lukk din munn vidt op, at jeg kan fylle den!
Eu sou o Senhor teu Deus, que te tirei da terra do Egypto: abre bem a tua bocca, e t'a encherei.
11 Men mitt folk hørte ikke min røst, og Israel vilde ikke lyde mig.
Mas o meu povo não quiz ouvir a minha voz, e Israel não me quiz.
12 Så lot jeg dem fare i sitt hjertes hårdhet, forat de skulde vandre i sine egne onde råd.
Pelo que eu os entreguei aos desejos dos seus proprios corações, e andaram nos seus mesmos conselhos.
13 O, at mitt folk vilde høre mig, og at Israel vilde vandre på mine veier!
Oh! se o meu povo me tivesse ouvido! se Israel andasse nos meus caminhos!
14 Om en liten stund vilde jeg da ydmyke deres fiender og vende min hånd imot deres motstandere.
Em breve abateria os seus inimigos, e viraria a minha mão contra os seus adversarios.
15 De som hater Herren, skulde smigre for dem, og deres tid skulde vare evindelig.
Os que aborrecem ao Senhor ter-se-lhe-hiam sujeitado, e o seu tempo seria eterno.
16 Og han skulde fø dem med den beste hvete, og jeg skulde mette dig med honning fra klippen.
E o sustentaria com o trigo mais fino, e te fartaria com o mel saido da pedra.
