< Salmenes 81 >
1 Til sangmesteren, efter Gittit; av Asaf. Juble for Gud, vår styrke, rop med glede for Jakobs Gud!
Pou direktè koral la; pou jwe sou Gitia la. Yon Sòm Asaph Chante avèk jwa a Bondye ki se fòs nou! Rele fò ak jwa a Bondye a Jacob la!
2 Stem i sang og la pauken lyde, den liflige citar tillikemed harpen!
Leve yon chan, bat tanbouren an, gita ak son ki dous la ansanm avèk ap la.
3 Støt i basun i måneden, ved fullmånen, på vår høitids dag!
Sone twonpèt la nan nouvèl lin nan, sou plèn lin nan, nan jou fèt nou an.
4 For det er en lov for Israel, en rett for Jakobs Gud.
Paske se yon règleman Israël, yon òdonans a Bondye Jacob la.
5 Han satte det til et vidnesbyrd i Josef da han drog ut gjennem Egyptens land. - Jeg hørte en røst som jeg ikke kjente:
Li te etabli li kon yon temwayaj nan Joseph lè li te ale toupatou nan peyi Égypte la. Mwen te tande yon lang ke M pa t konnen.
6 Jeg fridde hans skulder fra byrden, hans hender slapp fri fra bærekurven.
Mwen te retire fado a sou zepòl li. Men li yo te vin lib panyen an.
7 I nøden ropte du, og jeg fridde dig ut; jeg svarte dig, skjult i tordenskyen, jeg prøvde dig ved Meriba-vannene. (Sela)
Ou te rele nan twoub la e Mwen te fè ou sekou. Mwen te reponn Ou nan plas kote tonnè a kache a. Mwen te fè ou pase eprèv nan dlo Meriba yo. Tan
8 Hør, mitt folk, og jeg vil vidne for dig! Israel, o, at du vilde høre mig:
Tande, O pèp Mwen an e Mwen va korije nou. O Israël, si ou ta koute Mwen!
9 Det skal ikke være nogen fremmed gud hos dig, og du skal ikke tilbede utlendingens gud.
Pa kite okenn dye etranje rete pami nou. Ni nou pa pou adore okenn dye etranje.
10 Jeg er Herren din Gud, som førte dig op av Egyptens land; lukk din munn vidt op, at jeg kan fylle den!
Mwen menm, SENYÈ a, se Bondye nou an, ki te mennen nou sòti nan peyi Égypte la. Ouvri bouch nou byen laj e mwen va ranpli li.
11 Men mitt folk hørte ikke min røst, og Israel vilde ikke lyde mig.
Men pèp Mwen an pa t koute vwa M. Ni Israël pa t obeyi Mwen.
12 Så lot jeg dem fare i sitt hjertes hårdhet, forat de skulde vandre i sine egne onde råd.
Akoz sa, Mwen te lage yo a kè di yo, pou mache nan pwòp manèv yo.
13 O, at mitt folk vilde høre mig, og at Israel vilde vandre på mine veier!
O ke pèp Mwen an ta koute Mwen, ke Israël ta mache nan vwa Mwen yo!
14 Om en liten stund vilde jeg da ydmyke deres fiender og vende min hånd imot deres motstandere.
Mwen ta soumèt lènmi yo byen vit e ta vire men m kont advèsè yo.
15 De som hater Herren, skulde smigre for dem, og deres tid skulde vare evindelig.
(Sila) ki rayi SENYÈ yo ta tresayi devan Li menm e pinisyon yo ta pou tout tan.
16 Og han skulde fø dem med den beste hvete, og jeg skulde mette dig med honning fra klippen.
Men ou menm, Mwen ta nouri ou avèk pi bon kalite ble a. Avèk siwo ki sòti nan wòch, Mwen ta satisfè ou.