< Salmenes 81 >
1 Til sangmesteren, efter Gittit; av Asaf. Juble for Gud, vår styrke, rop med glede for Jakobs Gud!
Psaume d'Asaph, [donné] au maître chantre, [pour le chanter] sur Guittith. Chantez gaiement à Dieu, qui est notre force; jetez des cris de réjouissance en l'honneur du Dieu de Jacob.
2 Stem i sang og la pauken lyde, den liflige citar tillikemed harpen!
Entonnez le Cantique, prenez le tambour, la harpe agréable, et la musette.
3 Støt i basun i måneden, ved fullmånen, på vår høitids dag!
Sonnez la trompette en la nouvelle lune, en la solennité, pour le jour de notre fête.
4 For det er en lov for Israel, en rett for Jakobs Gud.
Car c'est un statut à Israël, une ordonnance du Dieu de Jacob.
5 Han satte det til et vidnesbyrd i Josef da han drog ut gjennem Egyptens land. - Jeg hørte en røst som jeg ikke kjente:
Il établit cela pour témoignage en Joseph, lorsqu'il sortit contre le pays d'Egypte, où j'ouïs un langage que je n'entendais pas.
6 Jeg fridde hans skulder fra byrden, hans hender slapp fri fra bærekurven.
J'ai retiré, [dit-il], ses épaules de dessous la charge, et ses mains ont été retirées arrière des pots.
7 I nøden ropte du, og jeg fridde dig ut; jeg svarte dig, skjult i tordenskyen, jeg prøvde dig ved Meriba-vannene. (Sela)
Tu as crié étant en détresse, et je t'en ai retiré; je t'ai répondu du milieu de la nue où gronde le tonnerre; je t'ai éprouvé auprès des eaux de Mériba; (Sélah)
8 Hør, mitt folk, og jeg vil vidne for dig! Israel, o, at du vilde høre mig:
Ecoute mon peuple, je te sommerai; Israël ô si tu m'écoutais!
9 Det skal ikke være nogen fremmed gud hos dig, og du skal ikke tilbede utlendingens gud.
Il n'y aura point au milieu de toi de dieu étranger, et tu ne te prosterneras point devant les dieux des étrangers.
10 Jeg er Herren din Gud, som førte dig op av Egyptens land; lukk din munn vidt op, at jeg kan fylle den!
Je suis l'Eternel ton Dieu, qui t'ai fait monter hors du pays d'Egypte; dilate ta bouche, et je l'emplirai.
11 Men mitt folk hørte ikke min røst, og Israel vilde ikke lyde mig.
Mais mon peuple n'a point écouté ma voix, et Israël ne m'a point eu à gré.
12 Så lot jeg dem fare i sitt hjertes hårdhet, forat de skulde vandre i sine egne onde råd.
C'est pourquoi je les ai abandonnés à la dureté de leur cœur, et ils ont marché selon leurs conseils.
13 O, at mitt folk vilde høre mig, og at Israel vilde vandre på mine veier!
Ô si mon peuple m'eût écouté! si Israël eût marché dans mes voies!
14 Om en liten stund vilde jeg da ydmyke deres fiender og vende min hånd imot deres motstandere.
J'eusse en un instant abattu leurs ennemis, et j'eusse tourné ma main contre leurs adversaires.
15 De som hater Herren, skulde smigre for dem, og deres tid skulde vare evindelig.
Ceux qui haïssent l'Eternel lui auraient menti, et le temps [de mon peuple] eût été à toujours.
16 Og han skulde fø dem med den beste hvete, og jeg skulde mette dig med honning fra klippen.
Et [Dieu] l'eût nourri de la mœlle du froment; et je t'eusse, [dit-il], rassasié du miel [qui distille] de la roche.