Salmenes 81
1 Til sangmesteren, efter Gittit; av Asaf. Juble for Gud, vår styrke, rop med glede for Jakobs Gud!
To the Overseer. — 'On the Gittith.' By Asaph. Cry aloud to God our strength, Shout to the God of Jacob.
2 Stem i sang og la pauken lyde, den liflige citar tillikemed harpen!
Lift up a song, and give out a timbrel, A pleasant harp with psaltery.
3 Støt i basun i måneden, ved fullmånen, på vår høitids dag!
Blow in the month a trumpet, In the new moon, at the day of our festival,
4 For det er en lov for Israel, en rett for Jakobs Gud.
For a statute to Israel it [is], An ordinance of the God of Jacob.
5 Han satte det til et vidnesbyrd i Josef da han drog ut gjennem Egyptens land. - Jeg hørte en røst som jeg ikke kjente:
A testimony on Joseph He hath placed it, In his going forth over the land of Egypt. A lip, I have not known — I hear.
6 Jeg fridde hans skulder fra byrden, hans hender slapp fri fra bærekurven.
From the burden his shoulder I turned aside, His hands from the basket pass over.
7 I nøden ropte du, og jeg fridde dig ut; jeg svarte dig, skjult i tordenskyen, jeg prøvde dig ved Meriba-vannene. (Sela)
In distress thou hast called and I deliver thee, I answer thee in the secret place of thunder, I try thee by the waters of Meribah. (Selah)
8 Hør, mitt folk, og jeg vil vidne for dig! Israel, o, at du vilde høre mig:
Hear, O My people, and I testify to thee, O Israel, if thou dost hearken to me:
9 Det skal ikke være nogen fremmed gud hos dig, og du skal ikke tilbede utlendingens gud.
There is not in thee a strange god, And thou bowest not thyself to a strange god.
10 Jeg er Herren din Gud, som førte dig op av Egyptens land; lukk din munn vidt op, at jeg kan fylle den!
I [am] Jehovah thy God, Who bringeth thee up out of the land of Egypt. Enlarge thy mouth, and I fill it.
11 Men mitt folk hørte ikke min røst, og Israel vilde ikke lyde mig.
But, My people hearkened not to My voice, And Israel hath not consented to Me.
12 Så lot jeg dem fare i sitt hjertes hårdhet, forat de skulde vandre i sine egne onde råd.
And I send them away in the enmity of their heart, They walk in their own counsels.
13 O, at mitt folk vilde høre mig, og at Israel vilde vandre på mine veier!
O that My people were hearkening to Me, Israel in My ways would walk.
14 Om en liten stund vilde jeg da ydmyke deres fiender og vende min hånd imot deres motstandere.
As a little thing their enemies I cause to bow, And against their adversaries I turn back My hand,
15 De som hater Herren, skulde smigre for dem, og deres tid skulde vare evindelig.
Those hating Jehovah feign obedience to Him, But their time is — to the age.
16 Og han skulde fø dem med den beste hvete, og jeg skulde mette dig med honning fra klippen.
He causeth him to eat of the fat of wheat, And [with] honey from a rock I satisfy thee!
