< Salmenes 81 >
1 Til sangmesteren, efter Gittit; av Asaf. Juble for Gud, vår styrke, rop med glede for Jakobs Gud!
To the choirmaster - on the Gittith of Asaph. Sing for joy to God strength our shout for joy to [the] God of Jacob.
2 Stem i sang og la pauken lyde, den liflige citar tillikemed harpen!
Lift up music and beat a tambourine a harp pleasant with a lyre.
3 Støt i basun i måneden, ved fullmånen, på vår høitids dag!
Blow at the new moon a ram's horn at the full moon to [the] day of festival our.
4 For det er en lov for Israel, en rett for Jakobs Gud.
For [is] a decree for Israel it an ordinance of [the] God of Jacob.
5 Han satte det til et vidnesbyrd i Josef da han drog ut gjennem Egyptens land. - Jeg hørte en røst som jeg ikke kjente:
A testimony - in Joseph he established it when went out he on [the] land of Egypt a language [which] not I knew I heard.
6 Jeg fridde hans skulder fra byrden, hans hender slapp fri fra bærekurven.
I removed from a burden shoulder his hands his from a basket they passed away.
7 I nøden ropte du, og jeg fridde dig ut; jeg svarte dig, skjult i tordenskyen, jeg prøvde dig ved Meriba-vannene. (Sela)
In trouble you called out and I rescued you I answered you in [the] hiding place of thunder I tested you at [the] waters of Meribah (Selah)
8 Hør, mitt folk, og jeg vil vidne for dig! Israel, o, at du vilde høre mig:
Listen O people my so let me warn you O Israel if you will listen to me.
9 Det skal ikke være nogen fremmed gud hos dig, og du skal ikke tilbede utlendingens gud.
Not it will be among you a god strange and not you must bow down to a god of foreignness.
10 Jeg er Herren din Gud, som førte dig op av Egyptens land; lukk din munn vidt op, at jeg kan fylle den!
I - [am] Yahweh God your who brought up you from [the] land of Egypt make large mouth your and I will fill it.
11 Men mitt folk hørte ikke min røst, og Israel vilde ikke lyde mig.
And not it listened people my to voice my and Israel not it yielded to me.
12 Så lot jeg dem fare i sitt hjertes hårdhet, forat de skulde vandre i sine egne onde råd.
And I gave over it in [the] stubbornness of heart their they walked in own schemes their.
13 O, at mitt folk vilde høre mig, og at Israel vilde vandre på mine veier!
If people my [will be] listening to me Israel in ways my they will walk.
14 Om en liten stund vilde jeg da ydmyke deres fiender og vende min hånd imot deres motstandere.
Like a little enemies their I will subdue and on opponents their I will turn hand my.
15 De som hater Herren, skulde smigre for dem, og deres tid skulde vare evindelig.
[those who] hate Yahweh They will cringe to him and may it be time their for ever.
16 Og han skulde fø dem med den beste hvete, og jeg skulde mette dig med honning fra klippen.
And he fed him from [the] best of [the] wheat and from a rock honey I will satisfy you.