Salmenes 81
1 Til sangmesteren, efter Gittit; av Asaf. Juble for Gud, vår styrke, rop med glede for Jakobs Gud!
For the leader. On the gittith. Of Asaph. Sing aloud to God our strength, shout for joy to the God of Jacob.
2 Stem i sang og la pauken lyde, den liflige citar tillikemed harpen!
Raise a song, sound the timbrel, sweet lyre and harp.
3 Støt i basun i måneden, ved fullmånen, på vår høitids dag!
On the new moon blow the horn, at the full moon, the day of our festival.
4 For det er en lov for Israel, en rett for Jakobs Gud.
For this is a statute for Israel, a ruling of the God of Jacob,
5 Han satte det til et vidnesbyrd i Josef da han drog ut gjennem Egyptens land. - Jeg hørte en røst som jeg ikke kjente:
a witness he set up in Joseph, when he marched against Egypt’s land, where he heard an unknown voice say:
6 Jeg fridde hans skulder fra byrden, hans hender slapp fri fra bærekurven.
“I removed from your shoulder the burden, and freed your hands from the basket.
7 I nøden ropte du, og jeg fridde dig ut; jeg svarte dig, skjult i tordenskyen, jeg prøvde dig ved Meriba-vannene. (Sela)
At your call of distress I delivered you, from the thundercloud I answered you. At Meribah’s waters I tested you. (Selah)
8 Hør, mitt folk, og jeg vil vidne for dig! Israel, o, at du vilde høre mig:
“Listen, my people, to my warning, O Israel, if you would but listen!
9 Det skal ikke være nogen fremmed gud hos dig, og du skal ikke tilbede utlendingens gud.
There must not be a strange god among you, you must bow to no foreign god.
10 Jeg er Herren din Gud, som førte dig op av Egyptens land; lukk din munn vidt op, at jeg kan fylle den!
I am the Lord your God who brought you up out of Egypt. Open your mouth, that I fill it.
11 Men mitt folk hørte ikke min røst, og Israel vilde ikke lyde mig.
“But my people did not listen to my voice, Israel would have none of me.
12 Så lot jeg dem fare i sitt hjertes hårdhet, forat de skulde vandre i sine egne onde råd.
So to their own hard hearts I left them, to follow their own devices.
13 O, at mitt folk vilde høre mig, og at Israel vilde vandre på mine veier!
O that my people would listen, that Israel would walk in my ways.
14 Om en liten stund vilde jeg da ydmyke deres fiender og vende min hånd imot deres motstandere.
Soon would I humble their enemies, and turn my hand on their foes.
15 De som hater Herren, skulde smigre for dem, og deres tid skulde vare evindelig.
Those who hate the Lord would cringe before him in everlasting terror.
16 Og han skulde fø dem med den beste hvete, og jeg skulde mette dig med honning fra klippen.
But you would I feed with the richest wheat, and with honey from the rock to your heart’s desire.”
