< Salmenes 81 >
1 Til sangmesteren, efter Gittit; av Asaf. Juble for Gud, vår styrke, rop med glede for Jakobs Gud!
TO THE OVERSEER. ON THE GITTITH. BY ASAPH. Cry aloud to God our strength, Shout to the God of Jacob.
2 Stem i sang og la pauken lyde, den liflige citar tillikemed harpen!
Lift up a song, and give out a timbrel, A pleasant harp with stringed instrument.
3 Støt i basun i måneden, ved fullmånen, på vår høitids dag!
Blow a horn in the month, In the new moon, at the day of our festival,
4 For det er en lov for Israel, en rett for Jakobs Gud.
For it [is] a statute to Israel, An ordinance of the God of Jacob.
5 Han satte det til et vidnesbyrd i Josef da han drog ut gjennem Egyptens land. - Jeg hørte en røst som jeg ikke kjente:
He has placed it—a testimony on Joseph, In his going forth over the land of Egypt. A lip, I have not known—I hear.
6 Jeg fridde hans skulder fra byrden, hans hender slapp fri fra bærekurven.
I turned aside his shoulder from the burden, His hands pass over from the basket.
7 I nøden ropte du, og jeg fridde dig ut; jeg svarte dig, skjult i tordenskyen, jeg prøvde dig ved Meriba-vannene. (Sela)
In distress you have called and I deliver you, I answer you in the secret place of thunder, I try you by the waters of Meribah. (Selah)
8 Hør, mitt folk, og jeg vil vidne for dig! Israel, o, at du vilde høre mig:
Hear, O My people, and I testify to you, O Israel, if you listen to me:
9 Det skal ikke være nogen fremmed gud hos dig, og du skal ikke tilbede utlendingens gud.
There is not in you a strange god, And you do not bow yourself to a strange god.
10 Jeg er Herren din Gud, som førte dig op av Egyptens land; lukk din munn vidt op, at jeg kan fylle den!
I [am] your God YHWH, Who brings you up out of the land of Egypt. Enlarge your mouth, and I fill it.
11 Men mitt folk hørte ikke min røst, og Israel vilde ikke lyde mig.
But My people did not listen to My voice, And Israel has not consented to Me.
12 Så lot jeg dem fare i sitt hjertes hårdhet, forat de skulde vandre i sine egne onde råd.
And I send them away in the enmity of their heart, They walk in their own counsels.
13 O, at mitt folk vilde høre mig, og at Israel vilde vandre på mine veier!
O that My people were listening to Me, Israel would walk in My ways.
14 Om en liten stund vilde jeg da ydmyke deres fiender og vende min hånd imot deres motstandere.
As a little thing I cause their enemies to bow, And I turn back My hand against their adversaries,
15 De som hater Herren, skulde smigre for dem, og deres tid skulde vare evindelig.
Those hating YHWH should have feigned [obedience] to Him, And their time would last for all time.
16 Og han skulde fø dem med den beste hvete, og jeg skulde mette dig med honning fra klippen.
He causes him to eat of the fat of wheat, And I satisfy you [with] honey from a rock!