Salmenes 81

1 Til sangmesteren, efter Gittit; av Asaf. Juble for Gud, vår styrke, rop med glede for Jakobs Gud!

SING aloud unto God our strength: make a joyful noise unto the God of Jacob.

2 Stem i sang og la pauken lyde, den liflige citar tillikemed harpen!

Take a psalm, and bring hither the timbrel, the pleasant harp with the psaltery.

3 Støt i basun i måneden, ved fullmånen, på vår høitids dag!

Blow up the trumpet in the new moon, in the time appointed, on our solemn feast day.

4 For det er en lov for Israel, en rett for Jakobs Gud.

For this was a statute for Israel, and a law of the God of Jacob.

5 Han satte det til et vidnesbyrd i Josef da han drog ut gjennem Egyptens land. - Jeg hørte en røst som jeg ikke kjente:

This he ordained in Joseph for a testimony, when he went out through the land of Egypt: where I heard a language that I understood not.

6 Jeg fridde hans skulder fra byrden, hans hender slapp fri fra bærekurven.

I removed his shoulder from the burden: his hands were delivered from the pots.

7 I nøden ropte du, og jeg fridde dig ut; jeg svarte dig, skjult i tordenskyen, jeg prøvde dig ved Meriba-vannene. (Sela)

Thou calledst in trouble, and I delivered thee; I answered thee in the secret place of thunder: I proved thee at the waters of Meribah. (Selah)

8 Hør, mitt folk, og jeg vil vidne for dig! Israel, o, at du vilde høre mig:

Hear, O my people, and I will testify unto thee: O Israel, if thou wilt hearken unto me;

9 Det skal ikke være nogen fremmed gud hos dig, og du skal ikke tilbede utlendingens gud.

There shall no strange god be in thee; neither shalt thou worship any strange god.

10 Jeg er Herren din Gud, som førte dig op av Egyptens land; lukk din munn vidt op, at jeg kan fylle den!

I am the Lord thy God, which brought thee out of the land of Egypt: open thy mouth wide, and I will fill it.

11 Men mitt folk hørte ikke min røst, og Israel vilde ikke lyde mig.

But my people would not hearken to my voice; and Israel would none of me.

12 Så lot jeg dem fare i sitt hjertes hårdhet, forat de skulde vandre i sine egne onde råd.

So I gave them up unto their own hearts’ lust: and they walked in their own counsels.

13 O, at mitt folk vilde høre mig, og at Israel vilde vandre på mine veier!

Oh that my people had hearkened unto me, and Israel had walked in my ways!

14 Om en liten stund vilde jeg da ydmyke deres fiender og vende min hånd imot deres motstandere.

I should soon have subdued their enemies, and turned my hand against their adversaries.

15 De som hater Herren, skulde smigre for dem, og deres tid skulde vare evindelig.

The haters of the Lord should have submitted themselves unto him: but their time should have endured for ever.

16 Og han skulde fø dem med den beste hvete, og jeg skulde mette dig med honning fra klippen.

He should have fed them also with the finest of the wheat: and with honey out of the rock should I have satisfied thee.