Salmenes 81
1 Til sangmesteren, efter Gittit; av Asaf. Juble for Gud, vår styrke, rop med glede for Jakobs Gud!
For the Leader; upon the Gittith. A Psalm of Asaph. Sing aloud unto God our strength; shout unto the God of Jacob.
2 Stem i sang og la pauken lyde, den liflige citar tillikemed harpen!
Take up the melody, and sound the timbrel, the sweet harp with the psaltery.
3 Støt i basun i måneden, ved fullmånen, på vår høitids dag!
Blow the horn at the new moon, at the full moon for our feast-day.
4 For det er en lov for Israel, en rett for Jakobs Gud.
For it is a statute for Israel, an ordinance of the God of Jacob.
5 Han satte det til et vidnesbyrd i Josef da han drog ut gjennem Egyptens land. - Jeg hørte en røst som jeg ikke kjente:
He appointed it in Joseph for a testimony, when He went forth against the land of Egypt. The speech of one that I knew not did I hear:
6 Jeg fridde hans skulder fra byrden, hans hender slapp fri fra bærekurven.
'I removed his shoulder from the burden; His hands were freed from the basket.
7 I nøden ropte du, og jeg fridde dig ut; jeg svarte dig, skjult i tordenskyen, jeg prøvde dig ved Meriba-vannene. (Sela)
Thou didst call in trouble, and I rescued thee; I answered thee in the secret place of thunder; I proved thee at the waters of Meribah. (Selah)
8 Hør, mitt folk, og jeg vil vidne for dig! Israel, o, at du vilde høre mig:
Hear, O My people, and I will admonish thee: O Israel, if thou wouldest hearken unto Me!
9 Det skal ikke være nogen fremmed gud hos dig, og du skal ikke tilbede utlendingens gud.
There shall no strange god be in thee; neither shalt thou worship any foreign god.
10 Jeg er Herren din Gud, som førte dig op av Egyptens land; lukk din munn vidt op, at jeg kan fylle den!
I am the LORD thy God, who brought thee up out of the land of Egypt; open thy mouth wide, and I will fill it.
11 Men mitt folk hørte ikke min røst, og Israel vilde ikke lyde mig.
But My people hearkened not to My voice; and Israel would none of Me.
12 Så lot jeg dem fare i sitt hjertes hårdhet, forat de skulde vandre i sine egne onde råd.
So I let them go after the stubbornness of their heart, that they might walk in their own counsels.
13 O, at mitt folk vilde høre mig, og at Israel vilde vandre på mine veier!
Oh that My people would hearken unto Me, that Israel would walk in My ways!
14 Om en liten stund vilde jeg da ydmyke deres fiender og vende min hånd imot deres motstandere.
I would soon subdue their enemies, and turn My hand against their adversaries.
15 De som hater Herren, skulde smigre for dem, og deres tid skulde vare evindelig.
The haters of the LORD should dwindle away before Him; and their punishment should endure for ever.
16 Og han skulde fø dem med den beste hvete, og jeg skulde mette dig med honning fra klippen.
They should also be fed with the fat of wheat; and with honey out of the rock would I satisfy thee.'
