Salmenes 81
1 Til sangmesteren, efter Gittit; av Asaf. Juble for Gud, vår styrke, rop med glede for Jakobs Gud!
Unto the end, for the winepresses, a psalm for Asaph himself. Rejoice to God our helper: sing aloud to the God of Jacob.
2 Stem i sang og la pauken lyde, den liflige citar tillikemed harpen!
Take a psalm, and bring hither the timbrel: the pleasant psaltery with the harp.
3 Støt i basun i måneden, ved fullmånen, på vår høitids dag!
Blow up the trumpet on the new moon, on the noted day of your solemnity.
4 For det er en lov for Israel, en rett for Jakobs Gud.
For it is a commandment in Israel, and a judgment to the God of Jacob.
5 Han satte det til et vidnesbyrd i Josef da han drog ut gjennem Egyptens land. - Jeg hørte en røst som jeg ikke kjente:
He ordained it for a testimony in Joseph, when he came out of the land of Egypt: he heard a tongue which he knew not.
6 Jeg fridde hans skulder fra byrden, hans hender slapp fri fra bærekurven.
He removed his back from the burdens: his hands had served in baskets.
7 I nøden ropte du, og jeg fridde dig ut; jeg svarte dig, skjult i tordenskyen, jeg prøvde dig ved Meriba-vannene. (Sela)
Thou calledst upon me in affliction, and I delivered thee: I heard thee in the secret place of tempest: I proved thee at the waters of contradiction.
8 Hør, mitt folk, og jeg vil vidne for dig! Israel, o, at du vilde høre mig:
Hear, O my people, and I will testify to thee: O Israel, if thou wilt hearken to me,
9 Det skal ikke være nogen fremmed gud hos dig, og du skal ikke tilbede utlendingens gud.
There shall be no new god in thee: neither shalt thou adore a strange god.
10 Jeg er Herren din Gud, som førte dig op av Egyptens land; lukk din munn vidt op, at jeg kan fylle den!
For I am the Lord thy God, who brought thee out of the land of Egypt: open thy mouth wide, and I will fill it.
11 Men mitt folk hørte ikke min røst, og Israel vilde ikke lyde mig.
But my people heard not my voice: and Israel hearkened not to me.
12 Så lot jeg dem fare i sitt hjertes hårdhet, forat de skulde vandre i sine egne onde råd.
So I let them go according to the desires of their heart: they shall walk in their own inventions.
13 O, at mitt folk vilde høre mig, og at Israel vilde vandre på mine veier!
If my people had heard me: if Israel had walked in my ways:
14 Om en liten stund vilde jeg da ydmyke deres fiender og vende min hånd imot deres motstandere.
I should soon have humbled their enemies, and laid my hand on them that troubled them.
15 De som hater Herren, skulde smigre for dem, og deres tid skulde vare evindelig.
The enemies of the Lord have lied to him: and their time shall be for ever.
16 Og han skulde fø dem med den beste hvete, og jeg skulde mette dig med honning fra klippen.
And he fed them with the fat of wheat, and filled them with honey out of the rock.
