Salmenes 81
1 Til sangmesteren, efter Gittit; av Asaf. Juble for Gud, vår styrke, rop med glede for Jakobs Gud!
To the chief Musician. Upon the Gittith. [A Psalm] of Asaph. Sing ye joyously unto God our strength, shout aloud unto the God of Jacob;
2 Stem i sang og la pauken lyde, den liflige citar tillikemed harpen!
Raise a song, and sound the tambour, the pleasant harp with the lute.
3 Støt i basun i måneden, ved fullmånen, på vår høitids dag!
Blow the trumpet at the new moon, at the set time, on our feast day:
4 For det er en lov for Israel, en rett for Jakobs Gud.
For this is a statute for Israel, an ordinance of the God of Jacob;
5 Han satte det til et vidnesbyrd i Josef da han drog ut gjennem Egyptens land. - Jeg hørte en røst som jeg ikke kjente:
He ordained it in Joseph [for] a testimony, when he went forth over the land of Egypt, [where] I heard a language that I knew not.
6 Jeg fridde hans skulder fra byrden, hans hender slapp fri fra bærekurven.
I removed his shoulder from the burden; his hands were freed from the basket.
7 I nøden ropte du, og jeg fridde dig ut; jeg svarte dig, skjult i tordenskyen, jeg prøvde dig ved Meriba-vannene. (Sela)
Thou calledst in trouble, and I delivered thee; I answered thee in the secret place of thunder; I proved thee at the waters of Meribah. (Selah)
8 Hør, mitt folk, og jeg vil vidne for dig! Israel, o, at du vilde høre mig:
Hear, my people, and I will testify unto thee; O Israel, if thou wouldest hearken unto me!
9 Det skal ikke være nogen fremmed gud hos dig, og du skal ikke tilbede utlendingens gud.
There shall no strange god be in thee, neither shalt thou worship any foreign god.
10 Jeg er Herren din Gud, som førte dig op av Egyptens land; lukk din munn vidt op, at jeg kan fylle den!
I am Jehovah thy God, that brought thee up out of the land of Egypt: open thy mouth wide, and I will fill it.
11 Men mitt folk hørte ikke min røst, og Israel vilde ikke lyde mig.
But my people hearkened not to my voice, and Israel would none of me.
12 Så lot jeg dem fare i sitt hjertes hårdhet, forat de skulde vandre i sine egne onde råd.
So I gave them up unto their own hearts' stubbornness: they walked after their own counsels.
13 O, at mitt folk vilde høre mig, og at Israel vilde vandre på mine veier!
Oh that my people had hearkened unto me, that Israel had walked in my ways!
14 Om en liten stund vilde jeg da ydmyke deres fiender og vende min hånd imot deres motstandere.
I would soon have subdued their enemies, and turned my hand against their adversaries.
15 De som hater Herren, skulde smigre for dem, og deres tid skulde vare evindelig.
The haters of Jehovah would have come cringing unto him; but their time would have been for ever.
16 Og han skulde fø dem med den beste hvete, og jeg skulde mette dig med honning fra klippen.
And he would have fed them with the finest of wheat; yea, with honey out of the rock would I have satisfied thee.
