Salmenes 81
1 Til sangmesteren, efter Gittit; av Asaf. Juble for Gud, vår styrke, rop med glede for Jakobs Gud!
For the end, a Psalm for Asaph, concerning the wine-presses. Rejoice ye in God our helper; shout aloud to the God of Jacob.
2 Stem i sang og la pauken lyde, den liflige citar tillikemed harpen!
Take a psalm, and produce the timbrel, the pleasant psaltery with the harp.
3 Støt i basun i måneden, ved fullmånen, på vår høitids dag!
Blow the trumpet at the new moon, in the glorious day of your feast.
4 For det er en lov for Israel, en rett for Jakobs Gud.
For [this] is an ordinance for Israel, and a statute of the God of Jacob.
5 Han satte det til et vidnesbyrd i Josef da han drog ut gjennem Egyptens land. - Jeg hørte en røst som jeg ikke kjente:
He made it [to be] a testimony in Joseph, when he came forth out of the land of Egypt: he heard a language which he understood not.
6 Jeg fridde hans skulder fra byrden, hans hender slapp fri fra bærekurven.
He removed his back from burdens: his hands slaved in making the baskets.
7 I nøden ropte du, og jeg fridde dig ut; jeg svarte dig, skjult i tordenskyen, jeg prøvde dig ved Meriba-vannene. (Sela)
Thou didst call upon me in trouble, and I delivered thee; I heard thee in the secret place of the storm: I proved thee at the water of Strife. (Pause)
8 Hør, mitt folk, og jeg vil vidne for dig! Israel, o, at du vilde høre mig:
Hear, my people, and I will speak to thee, O Israel; and I will testify to thee: if thou wilt hearken to me;
9 Det skal ikke være nogen fremmed gud hos dig, og du skal ikke tilbede utlendingens gud.
there shall be no new god in thee; neither shalt thou worship a strange god.
10 Jeg er Herren din Gud, som førte dig op av Egyptens land; lukk din munn vidt op, at jeg kan fylle den!
For I am the Lord thy God, that brought thee out of the land of Egypt: open thy mouth wide, and I will fill it.
11 Men mitt folk hørte ikke min røst, og Israel vilde ikke lyde mig.
But my people hearkened not to my voice; and Israel gave no heed to me.
12 Så lot jeg dem fare i sitt hjertes hårdhet, forat de skulde vandre i sine egne onde råd.
So I let them go after the ways of their own hearts: they will go on in their own ways.
13 O, at mitt folk vilde høre mig, og at Israel vilde vandre på mine veier!
If my people had hearkened to me, if Israel had walked in my ways,
14 Om en liten stund vilde jeg da ydmyke deres fiender og vende min hånd imot deres motstandere.
I should have put down their enemies very quickly, and should have laid my hand upon those that afflicted them.
15 De som hater Herren, skulde smigre for dem, og deres tid skulde vare evindelig.
The Lord's enemies [should have] lied to him: but their time shall be for ever.
16 Og han skulde fø dem med den beste hvete, og jeg skulde mette dig med honning fra klippen.
And he fed them with the fat of wheat; and satisfied them with honey out of the rock.
