Salmenes 81
1 Til sangmesteren, efter Gittit; av Asaf. Juble for Gud, vår styrke, rop med glede for Jakobs Gud!
Katoeng kruek zaehoikung hanah. Gittih ah sak koi Asaph ih Saam laa. Aicae thacakhaih Sithaw khaeah hanghaih hoiah laa to sah oh; Jakob Sithaw khaeah anghoehaih hoiah hang oh.
2 Stem i sang og la pauken lyde, den liflige citar tillikemed harpen!
Lok kamding katoeng tamoi to sin oh, cingceng to bop oh loe, laa hoiah pakoeh oh.
3 Støt i basun i måneden, ved fullmånen, på vår høitids dag!
Khrah tarae moe, khrah amdueng nathuem ih poihkung ah, mongkah to ueng oh.
4 For det er en lov for Israel, en rett for Jakobs Gud.
Hae loe Jakob Sithaw zaehhoihaih lok, Israel han paek ih thuitaekhaih lok ah oh.
5 Han satte det til et vidnesbyrd i Josef da han drog ut gjennem Egyptens land. - Jeg hørte en røst som jeg ikke kjente:
Ka thaikop ai ih lok ka thaihaih, Izip prae hoiah a caeh naah, Joseph hanah to baktih lokthuihaih to a sak pae.
6 Jeg fridde hans skulder fra byrden, hans hender slapp fri fra bærekurven.
Anih palaeng nui ih kazit hmuen to ka takhoe pae moe, benthang thung hoiah a ban to ka zuh pae.
7 I nøden ropte du, og jeg fridde dig ut; jeg svarte dig, skjult i tordenskyen, jeg prøvde dig ved Meriba-vannene. (Sela)
Raihaih na tongh naah, kang loisak; kamtueng ai khopazihaih ahmuen hoiah kang pathim; Meribah tuinawk nuiah nang to kang tanoek. (Selah)
8 Hør, mitt folk, og jeg vil vidne for dig! Israel, o, at du vilde høre mig:
Aw kai ih kaminawk tahngai oh, lok kang thuih o han; Aw Israel, ka lok hae na tahngai o nahaeloe!
9 Det skal ikke være nogen fremmed gud hos dig, og du skal ikke tilbede utlendingens gud.
Nangcae khaeah kalah sithaw om mak ai; sithaw kalah doeh na bok o mak ai.
10 Jeg er Herren din Gud, som førte dig op av Egyptens land; lukk din munn vidt op, at jeg kan fylle den!
Kai loe Izip prae hoiah nangcae zaehoikung, Angraeng na Sithaw ah ka oh; pakha to kakawk ah aang oh, pakha koimongah kang paek o han.
11 Men mitt folk hørte ikke min røst, og Israel vilde ikke lyde mig.
Toe kai ih kaminawk loe ka lok tahngai o mak ai; Israel loe kai khaeah amha mak ai.
12 Så lot jeg dem fare i sitt hjertes hårdhet, forat de skulde vandre i sine egne onde råd.
To pongah angmacae palungthahhaih baktih toengah ka prawt sut; nihcae loe angmacae koehhaih baktiah caeh o.
13 O, at mitt folk vilde høre mig, og at Israel vilde vandre på mine veier!
Kai ih kami mah ka lok tahngaih o moe, Israel mah ka loklam to pazui nahaeloe!
14 Om en liten stund vilde jeg da ydmyke deres fiender og vende min hånd imot deres motstandere.
Nihcae ih misanawk to karangah ka kuepsak moe, a misanawk bangah ka ban ka paqoi han.
15 De som hater Herren, skulde smigre for dem, og deres tid skulde vare evindelig.
Angraeng hnuma kaminawk loe angmacae koeh ah anih hmaa ah akuep o tih, nihcae danpaekhaih loe dungzan khoek to om tih boeh.
16 Og han skulde fø dem med den beste hvete, og jeg skulde mette dig med honning fra klippen.
Anih mah kakhraem koek buh hoiah nihcae to pacah ueloe, cathaeng thung ih khoitui hoiah na zok kam hahsak han, tiah a thuih.
