< Salmenes 80 >
1 Til sangmesteren; efter "Liljer"; et vidnesbyrd av Asaf; en salme. Israels hyrde, vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar dig i herlighet!
«Niluperler» dégen ahangda; bir guwahliq; Asaf yazghan küy: — Qulaq salghaysen, i Israilning padichisi, Yüsüpni qoy padisidek béqip yétekligüchi; I kérublar otturisida Olturghuchi, Nurlan’ghaysen!
2 Vekk op ditt velde for Efra'im og Benjamin og Manasse, og kom oss til frelse!
Efraim, Binyamin, Manassehlerning aldida qudritingni qozghighaysen, Bizlerni qutquzghili kelgeysen!
3 Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
I Xuda, bizni Öz yéninggha qayturghaysen! Jamalingning nurini chachqaysen, shunda biz qutquzulimiz!
4 Herre, Gud, hærskarenes Gud hvor lenge har du latt din vrede ryke uten å ense ditt folks bønn!
I Perwerdigar, samawiy qoshunlarning Serdari bolghan Xuda, Xelqingning dualirigha bolghan gheziping qachan’ghiche yalqunlap turidu?
5 Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål.
Sen köz yashlirini ulargha ozuq ornida qilding, Köz yashlirini qacha-qachilap ulargha ichküzdung.
6 Du gjør oss til en trette for våre naboer, og våre fiender spotter med lyst.
Bizni qoshnilirimizgha talashqa qoydung; Düshmenlirimiz bizni mesxire qilishidu.
7 Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
I samawiy qoshunlarning Serdari bolghan Xuda, Bizni Öz yéninggha qayturghaysen! Jamalingning nurini chachqaysen, shunda biz qutquzulimiz!
8 Et vintre tok du op fra Egypten, du drev hedningefolk ut og plantet det.
Sen Misirdin bir tüp üzüm köchitini élip kelding; Yat ellerni heydiwétip, ornigha uni tikting.
9 Du ryddet op for det, og det festet sine røtter og fylte landet.
Uning aldida yerni keng achting; U chongqur yiltiz tartip, pütün zémin’gha yéyildi.
10 Fjell blev skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets grener.
Uning sayisi taghlarni qaplidi; Gholliri qudretlik kédir derexliridek östi;
11 Det strakte ut sine grener til havet og sine skudd bort imot elven.
U shaxlirini déngizghiche, Pileklirini [Efrat] deryasi boylirighiche uzartti.
12 Hvorfor har du revet ned dets hegn, så alle de som går forbi på veien, plukker av det?
Sen némishqa uning qashalirini buzup, Méwisini ötüp kétiwatqanlarning üzüp élishigha yol qoydung?
13 Svinet fra skogen gnager på det, og hvad som rører sig på marken, eter av det.
Mana ormanliqtiki yawa tongguzlar uni yériwatidu, Daladiki haywanatlar uningdin ozuqlinidu.
14 Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake, sku ned fra himmelen og se og ta dig av dette vintre
I samawiy qoshunlarning Serdari bolghan Xuda, Sendin ötünimizki, Yénimizgha qaytqaysen! Ershtin halimizgha nezer salghaysen, Kélip bu üzüm télidin xewer alghaysen!
15 og vern om det som din høire hånd har plantet, og om den sønn du har utvalgt dig!
Yeni ong qolung tikken bu yiltizdin, Özüng üchün mezmut yétishtürgen bu oghlungdin xewer alghaysen!
16 Det er brent med ild, det er avhugget; for ditt åsyns trusel går de under.
Mana u otta köydürüldi, Késiwétildi; Yüzüngdiki tenbihiy qarishingni körüp ular halak bolmaqta;
17 La din hånd være over den mann som er ved din høire hånd, over den menneskesønn du har utvalgt dig,
Qolungni ong qolungdiki ademge, Yeni Özüng üchün mezmut yétishtürgen Insan oghligha qondurghaysen;
18 så vil vi ikke vike fra dig! Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn!
Shundaq qilghanda biz Sendin hergiz chékinmeymiz; Bizni yéngilighaysen, shunda biz namingni chaqirip Sanga iltija qilimiz.
19 Herre, Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
I Perwerdigar, samawiy qoshunlarning Serdari bolghan Xuda, Bizni Öz yéninggha qayturghaysen! Jamalingning nurini chachqaysen, shunda biz qutquzulimiz!