Salmenes 80

1 Til sangmesteren; efter "Liljer"; et vidnesbyrd av Asaf; en salme. Israels hyrde, vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar dig i herlighet!

Ki he Takimuʻa ʻi he Sosanimi ʻEtuta, ko e Saame ʻa ʻAsafi. Fakafanongo ʻae Tauhi ʻo ʻIsileli, ʻa koe ʻoku ke tataki ʻa Siosefa ʻo hangē ko e fanga sipi; ʻa koe ʻoku ke ʻafio ʻi he vahaʻa ʻoe selupimi, ke ke ulo mai.

2 Vekk op ditt velde for Efra'im og Benjamin og Manasse, og kom oss til frelse!

‌ʻI he ʻao ʻo ʻIfalemi mo Penisimani mo Manase ke ke ueʻi hake ho mālohi, pea hāʻele mai ʻo fakamoʻui ʻakimautolu.

3 Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!

‌ʻE ʻOtua, ke ke toe fakatafoki ʻakimautolu, pea tuku ke ulo mai ho fofonga; pea te mau moʻui ai.

4 Herre, Gud, hærskarenes Gud hvor lenge har du latt din vrede ryke uten å ense ditt folks bønn!

‌ʻE Sihova ko e ʻOtua ʻoe ngaahi kautau, ʻe fēfē hono fuoloa mo hoʻo kei houhau ki he lotu ʻa ho kakai?

5 Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål.

‌ʻOku ke fafanga ʻaki ʻakinautolu ʻae mā ʻoe loʻimata; pea ʻoku ʻange kiate kinautolu ʻae loʻimata lahi kenau inu.

6 Du gjør oss til en trette for våre naboer, og våre fiender spotter med lyst.

‌ʻOku ke ngaohi ʻakimautolu ko e fekeʻikeʻiʻanga ʻo homau kaungāʻapi: pea ʻoku katakata homau ngaahi fili ʻiate kinautolu.

7 Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!

‌ʻE ʻOtua ʻoe ngaahi kautau, ke ke toe fakatafoki ʻakimautolu, pea tuku ke ulo mai ho fofonga; pea te mau moʻui ai.

8 Et vintre tok du op fra Egypten, du drev hedningefolk ut og plantet det.

Naʻa ke lī kituʻa ʻae hiteni; ka naʻa ke ʻomi ʻae vaine mei ʻIsipite, ʻo tō ia.

9 Du ryddet op for det, og det festet sine røtter og fylte landet.

Naʻa ke fakaʻataʻatā [ʻae potu ]ʻi hono ʻao, pea naʻa ke fakaaka māʻulalo ia, pea naʻa ne fakapito ʻae fonua.

10 Fjell blev skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets grener.

Naʻe ʻufiʻufi ʻae ngaahi moʻunga ʻi hono malumalu, pea ko hono ngaahi vaʻa naʻe hangē ko e ngaahi sita ʻae ʻOtua.

11 Det strakte ut sine grener til havet og sine skudd bort imot elven.

Naʻa ne tuku atu hono ngaahi vaʻa ki he tahi, mo hono ngaahi ʻuluʻulu ki he vaitafe.

12 Hvorfor har du revet ned dets hegn, så alle de som går forbi på veien, plukker av det?

Ko e hā kuo ke hae hifo ai hono ngaahi ʻā, ke toli ia ʻekinautolu kotoa pē ʻoku ʻalu atu ʻi he hala?

13 Svinet fra skogen gnager på det, og hvad som rører sig på marken, eter av det.

‌ʻOku maumauʻi ia ʻe he puaka tau mei he vao, ʻoku kai ke ʻosi ia ʻe he fanga manu kaivao.

14 Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake, sku ned fra himmelen og se og ta dig av dette vintre

‌ʻE ʻOtua ʻoe ngaahi kautau, ʻoku mau kole kiate koe ke ke foki mai: ʻafio hifo mei he langi, ʻo vakai, mo ʻaʻahi ki he vaine ni;

15 og vern om det som din høire hånd har plantet, og om den sønn du har utvalgt dig!

Mo e ngoue vaine ʻaia kuo tō ʻe ho nima toʻomataʻu, mo e vaʻa ʻaia naʻa ke ngaohi ke mālohi maʻau.

16 Det er brent med ild, det er avhugget; for ditt åsyns trusel går de under.

Kuo tutu ia ʻaki ʻae afi, kuo tā hifo ia: kuo nau ʻauha ʻi he tautea ʻe ho fofonga.

17 La din hånd være over den mann som er ved din høire hånd, over den menneskesønn du har utvalgt dig,

Tuku ke hili ho nima ki he tangata ʻo ho nima toʻomataʻu, ki he foha ʻoe tangata ʻaia naʻa ke fakamālohi maʻau.

18 så vil vi ikke vike fra dig! Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn!

Pea ʻe ʻikai ai te mau foki kimui meiate koe: ke ke fakaakeake ʻakimautolu, pea temau ui ki ho huafa.

19 Herre, Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!

‌ʻE Sihova ko e ʻOtua ʻoe ngaahi kautau, ke ke toe fakatafoki ʻakimautolu, pea tuku ke ulo mai ho fofonga; pea temau moʻui ai.