Salmenes 80
1 Til sangmesteren; efter "Liljer"; et vidnesbyrd av Asaf; en salme. Israels hyrde, vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar dig i herlighet!
In finem, Pro iis, qui commutabuntur, testimonium Asaph, Psalmus. Qui regis Israel, intende: qui deducis velut ovem Ioseph. Qui sedes super cherubim, manifestare
2 Vekk op ditt velde for Efra'im og Benjamin og Manasse, og kom oss til frelse!
coram Ephraim, Beniamin, et Manasse. Excita potentiam tuam, et veni, ut salvos facias nos.
3 Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
Deus converte nos: et ostende faciem tuam, et salvi erimus.
4 Herre, Gud, hærskarenes Gud hvor lenge har du latt din vrede ryke uten å ense ditt folks bønn!
Domine Deus virtutum, quousque irasceris super orationem servi tui?
5 Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål.
Cibabis nos pane lacrymarum: et potum dabis nobis in lacrymis in mensura?
6 Du gjør oss til en trette for våre naboer, og våre fiender spotter med lyst.
Posuisti nos in contradictionem vicinis nostris: et inimici nostri subsannaverunt nos.
7 Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
Deus virtutum converte nos: et ostende faciem tuam: et salvi erimus.
8 Et vintre tok du op fra Egypten, du drev hedningefolk ut og plantet det.
Vineam de Ægypto transtulisti: eiecisti Gentes, et plantasti eam.
9 Du ryddet op for det, og det festet sine røtter og fylte landet.
Dux itineris fuisti in conspectu eius: plantasti radices eius, et implevit terram.
10 Fjell blev skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets grener.
Operuit montes umbra eius: et arbusta eius cedros Dei.
11 Det strakte ut sine grener til havet og sine skudd bort imot elven.
Extendit palmites suos usque ad mare: et usque ad flumen propagines eius.
12 Hvorfor har du revet ned dets hegn, så alle de som går forbi på veien, plukker av det?
Ut quid destruxisti maceriam eius: et vindemiant eam omnes, qui prætergrediuntur viam?
13 Svinet fra skogen gnager på det, og hvad som rører sig på marken, eter av det.
Exterminavit eam aper de silva: et singularis ferus depastus est eam.
14 Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake, sku ned fra himmelen og se og ta dig av dette vintre
Deus virtutum convertere: respice de cælo, et vide, et visita vineam istam.
15 og vern om det som din høire hånd har plantet, og om den sønn du har utvalgt dig!
Et perfice eam, quam plantavit dextera tua: et super filium hominis, quem confirmasti tibi.
16 Det er brent med ild, det er avhugget; for ditt åsyns trusel går de under.
Incensa igni, et suffossa ab increpatione vultus tui peribunt.
17 La din hånd være over den mann som er ved din høire hånd, over den menneskesønn du har utvalgt dig,
Fiat manus tua super virum dexteræ tuæ: et super filium hominis, quem confirmasti tibi.
18 så vil vi ikke vike fra dig! Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn!
Et non discedimus a te, vivificabis nos: et nomen tuum invocabimus.
19 Herre, Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
Domine Deus virtutum converte nos: et ostende faciem tuam, et salvi erimus.
