Salmenes 80
1 Til sangmesteren; efter "Liljer"; et vidnesbyrd av Asaf; en salme. Israels hyrde, vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar dig i herlighet!
To the chief Musician upon Shoshannim Eduth, A Psalm of Asaph. Give ear, O Shepherd of Israel, thou that leadest Joseph like a flock; thou that dwellest [between] the cherubim, shine forth.
2 Vekk op ditt velde for Efra'im og Benjamin og Manasse, og kom oss til frelse!
Before Ephraim and Benjamin and Manasseh stir up thy strength, and come [and] save us.
3 Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
Turn us again, O God, and cause thy face to shine; and we shall be saved.
4 Herre, Gud, hærskarenes Gud hvor lenge har du latt din vrede ryke uten å ense ditt folks bønn!
O LORD God of hosts, how long wilt thou be angry against the prayer of thy people?
5 Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål.
Thou feedest them with the bread of tears; and givest them tears to drink in great measure.
6 Du gjør oss til en trette for våre naboer, og våre fiender spotter med lyst.
Thou makest us a strife to our neighbors: and our enemies laugh among themselves.
7 Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
Turn us again, O God of hosts, and cause thy face to shine; and we shall be saved.
8 Et vintre tok du op fra Egypten, du drev hedningefolk ut og plantet det.
Thou hast brought a vine out of Egypt: thou hast cast out the heathen, and planted it.
9 Du ryddet op for det, og det festet sine røtter og fylte landet.
Thou preparedst [room] before it, and didst cause it to take deep root, and it filled the land.
10 Fjell blev skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets grener.
The hills were covered with the shade of it, and its boughs [were like] the goodly cedars.
11 Det strakte ut sine grener til havet og sine skudd bort imot elven.
She sent out her boughs to the sea, and her branches to the river.
12 Hvorfor har du revet ned dets hegn, så alle de som går forbi på veien, plukker av det?
Why hast thou [then] broke down her hedges, so that all they who pass by the way do pluck her?
13 Svinet fra skogen gnager på det, og hvad som rører sig på marken, eter av det.
The boar from the wood doth waste it, and the wild beast of the field doth devour it.
14 Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake, sku ned fra himmelen og se og ta dig av dette vintre
Return, we beseech thee, O God of hosts: look down from heaven, and behold, and visit this vine;
15 og vern om det som din høire hånd har plantet, og om den sønn du har utvalgt dig!
And the vineyard which thy right hand planted, and the branch [that] thou madest strong for thyself.
16 Det er brent med ild, det er avhugget; for ditt åsyns trusel går de under.
[It is] burnt with fire, [it is] cut down: they perish at the rebuke of thy countenance.
17 La din hånd være over den mann som er ved din høire hånd, over den menneskesønn du har utvalgt dig,
Let thy hand be upon the man of thy right hand, upon the son of man [whom] thou madest strong for thyself.
18 så vil vi ikke vike fra dig! Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn!
So will we not go back from thee: revive us, and we will call upon thy name.
19 Herre, Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
Turn us again, O LORD God of hosts, cause thy face to shine; and we shall be saved.
