Salmenes 80
1 Til sangmesteren; efter "Liljer"; et vidnesbyrd av Asaf; en salme. Israels hyrde, vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar dig i herlighet!
“To the chief musician upon Shoshannim; an 'Eduth by Assaph; a psalm.” O Shepherd of Israel, give ear, thou that leadest Joseph like a flock; thou that dwellest between the cherubims, shine forth.
2 Vekk op ditt velde for Efra'im og Benjamin og Manasse, og kom oss til frelse!
Before Ephraim and Benjamin and Menasseh awaken thy might, and come to our help.
3 Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
O God, cause us to return, and let thy countenance shine, that we may be saved.
4 Herre, Gud, hærskarenes Gud hvor lenge har du latt din vrede ryke uten å ense ditt folks bønn!
O Lord of hosts, how long shall thy anger smoke against the prayer of thy people?
5 Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål.
Thou feedest them with the bread of tears, and givest them tears to drink in great measure.
6 Du gjør oss til en trette for våre naboer, og våre fiender spotter med lyst.
Thou renderest us a contest unto our neighbors: and our enemies hold derision among themselves.
7 Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
O God of hosts, cause us to return, and let thy countenance shine, that we may be saved.
8 Et vintre tok du op fra Egypten, du drev hedningefolk ut og plantet det.
A vine didst thou remove out of Egypt: thou drovest out nations, and plantedst it.
9 Du ryddet op for det, og det festet sine røtter og fylte landet.
Thou didst clear out a place before it, and it struck its root deeply, and it filled the land.
10 Fjell blev skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets grener.
Mountains were covered with its shadow, and with its boughs the cedars of God.
11 Det strakte ut sine grener til havet og sine skudd bort imot elven.
It sent out its tendrils as far as the sea, and unto the river its suckers.
12 Hvorfor har du revet ned dets hegn, så alle de som går forbi på veien, plukker av det?
Wherefore hast thou now broken down its fences, so that all who pass by the way pluck the fruit from it?
13 Svinet fra skogen gnager på det, og hvad som rører sig på marken, eter av det.
The boar out of the forest doth gnaw at it, and what moveth on the field feedeth on it.
14 Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake, sku ned fra himmelen og se og ta dig av dette vintre
O God of hosts, return; I pray thee, look down from heaven, and behold, and think of this vine;
15 og vern om det som din høire hånd har plantet, og om den sønn du har utvalgt dig!
And of the sprout which thy right hand hath planted, and of the branch that thou hast made strong for thyself.
16 Det er brent med ild, det er avhugget; for ditt åsyns trusel går de under.
It is burnt with fire, it is hewn down; because of the rebuke of thy countenance do they perish.
17 La din hånd være over den mann som er ved din høire hånd, over den menneskesønn du har utvalgt dig,
Let thy hand be over the man of thy right hand, over the son of man whom thou hast made strong for thyself.
18 så vil vi ikke vike fra dig! Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn!
Then will we not swerve from thee: revive us again, and we will call on thy name.
19 Herre, Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
O Lord God of hosts, cause us to return: let thy countenance shine, that we may be saved.
