Salmenes 80
1 Til sangmesteren; efter "Liljer"; et vidnesbyrd av Asaf; en salme. Israels hyrde, vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar dig i herlighet!
Give ear, O Shepherd of Israel, you that lead Joseph like a flock; you that dwell between the cherubims, shine forth.
2 Vekk op ditt velde for Efra'im og Benjamin og Manasse, og kom oss til frelse!
Before Ephraim and Benjamin and Manasseh stir up your strength, and come and save us.
3 Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
Turn us again, O God, and cause your face to shine; and we shall be saved.
4 Herre, Gud, hærskarenes Gud hvor lenge har du latt din vrede ryke uten å ense ditt folks bønn!
O LORD God of hosts, how long will you be angry against the prayer of your people?
5 Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål.
You feed them with the bread of tears; and give them tears to drink in great measure.
6 Du gjør oss til en trette for våre naboer, og våre fiender spotter med lyst.
You make us a strife unto our neighbours: and our enemies laugh among themselves.
7 Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
Turn us again, O God of hosts, and cause your face to shine; and we shall be saved.
8 Et vintre tok du op fra Egypten, du drev hedningefolk ut og plantet det.
You have brought a vine out of Egypt: you have cast out the heathen, and planted it.
9 Du ryddet op for det, og det festet sine røtter og fylte landet.
You prepared room before it, and did cause it to take deep root, and it filled the land.
10 Fjell blev skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets grener.
The hills were covered with the shadow of it, and the boughs thereof were like the goodly cedars.
11 Det strakte ut sine grener til havet og sine skudd bort imot elven.
She sent out her boughs unto the sea, and her branches unto the river.
12 Hvorfor har du revet ned dets hegn, så alle de som går forbi på veien, plukker av det?
Why have you then broken down her hedges, so that all they which pass by the way do pluck her?
13 Svinet fra skogen gnager på det, og hvad som rører sig på marken, eter av det.
The boar out of the wood does waste it, and the wild beast of the field does devour it.
14 Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake, sku ned fra himmelen og se og ta dig av dette vintre
Return, we plead to you, O God of hosts: look down from heaven, and behold, and visit this vine;
15 og vern om det som din høire hånd har plantet, og om den sønn du har utvalgt dig!
And the vineyard which your right hand has planted, and the branch that you made strong for yourself.
16 Det er brent med ild, det er avhugget; for ditt åsyns trusel går de under.
It is burned with fire, it is cut down: they perish at the rebuke of your countenance.
17 La din hånd være over den mann som er ved din høire hånd, over den menneskesønn du har utvalgt dig,
Let your hand be upon the man of your right hand, upon the son of man whom you made strong for yourself.
18 så vil vi ikke vike fra dig! Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn!
So will not we go back from you: quicken us, and we will call upon your name.
19 Herre, Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
Turn us again, O LORD God of hosts, cause your face to shine; and we shall be saved.
