Salmenes 80
1 Til sangmesteren; efter "Liljer"; et vidnesbyrd av Asaf; en salme. Israels hyrde, vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar dig i herlighet!
Give ear, O Shepherd of Israel, thou who lead Joseph like a flock. Thou who sit above the cherubim, shine forth.
2 Vekk op ditt velde for Efra'im og Benjamin og Manasse, og kom oss til frelse!
Stir up thy might before Ephraim and Benjamin and Manasseh, and come to save us.
3 Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
Turn us again, O God, and cause thy face to shine, and we shall be saved.
4 Herre, Gud, hærskarenes Gud hvor lenge har du latt din vrede ryke uten å ense ditt folks bønn!
O Jehovah God of hosts, how long will thou be angry against the prayer of thy people?
5 Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål.
Thou have fed them with the bread of tears, and given them tears to drink in large measure.
6 Du gjør oss til en trette for våre naboer, og våre fiender spotter med lyst.
Thou make us hatred to our neighbors, and our enemies laugh among themselves.
7 Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
Turn us again, O God of hosts, and cause thy face to shine, and we shall be saved.
8 Et vintre tok du op fra Egypten, du drev hedningefolk ut og plantet det.
Thou brought a vine out of Egypt. Thou drove out the nations, and planted it.
9 Du ryddet op for det, og det festet sine røtter og fylte landet.
Thou prepared place before it, and it took deep root, and filled the land.
10 Fjell blev skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets grener.
The mountains were covered with the shadow of it, and the boughs of it were like cedars of God.
11 Det strakte ut sine grener til havet og sine skudd bort imot elven.
It sent out its branches to the sea, and its shoots to the River.
12 Hvorfor har du revet ned dets hegn, så alle de som går forbi på veien, plukker av det?
Why have thou broken down its walls, so that all those who pass by the way pluck it?
13 Svinet fra skogen gnager på det, og hvad som rører sig på marken, eter av det.
The boar out of the wood ravages it, and the wild beasts of the field feed on it.
14 Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake, sku ned fra himmelen og se og ta dig av dette vintre
Turn again, we beseech thee, O God of hosts. Look down from heaven, and, behold, and visit this vine,
15 og vern om det som din høire hånd har plantet, og om den sønn du har utvalgt dig!
and the stock which thy right hand planted, and the branch that thou made strong for thyself.
16 Det er brent med ild, det er avhugget; for ditt åsyns trusel går de under.
It is burned with fire, it is cut down. They perish at the rebuke of thy countenance.
17 La din hånd være over den mann som er ved din høire hånd, over den menneskesønn du har utvalgt dig,
Let thy hand be upon the man of thy right hand, upon the son of man whom thou made strong for thyself,
18 så vil vi ikke vike fra dig! Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn!
so shall we not go back from thee. Revive thou us, and we will call upon thy name.
19 Herre, Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
Turn us again, O Jehovah God of hosts, cause thy face to shine, and we shall be saved.
