< Salmenes 79 >
1 En salme av Asaf. Gud! Hedninger har trengt inn i din arv, de har gjort ditt hellige tempel urent, de har gjort Jerusalem til grushoper.
A psalm of Asaph. God, foreign nations have come into your inheritance; they have defiled your holy temple; they have turned Jerusalem into a heap of ruins.
2 De har gitt dine tjeneres lik til føde for himmelens fugler, dine helliges kjøtt til ville dyr.
They have given the dead bodies of your servants as food to the birds of the skies, the bodies of your faithful people to the beasts of the earth.
3 De har utøst deres blod som vann rundt omkring Jerusalem, og der var ingen som la dem i graven.
They have shed their blood like water around Jerusalem, and there was none to bury them.
4 Vi er blitt til skam for våre naboer, til spott og hån for dem som er omkring oss.
We have become a reproach for our neighbors, mocking and derision to those who are around us.
5 Hvor lenge, Herre, vil du være vred evindelig? Hvor lenge skal din nidkjærhet brenne som ild?
How long, Yahweh? Will you stay angry forever? How long will your jealous anger burn like fire?
6 Utøs din harme over hedningene, som ikke kjenner dig, og over de riker som ikke påkaller ditt navn!
Pour out your wrath on the nations that do not know you and on the kingdoms that do not call upon your name.
7 For de har fortært Jakob og lagt hans bolig øde.
For they have devoured Jacob and destroyed his villages.
8 Tilregn oss ikke våre forfedres misgjerninger! La din miskunn snarlig komme oss i møte, for vi er såre elendige!
Do not hold the sins of our forefathers against us; may your merciful actions come to us, for we are very low.
9 Hjelp oss, vår frelses Gud, for ditt navns æres skyld, og fri oss og forlat oss våre synder for ditt navns skyld!
Help us, God of our salvation, for the sake of the glory of your name; save us and forgive our sins for your name's sake.
10 Hvorfor skal hedningene si: Hvor er deres Gud? La det for våre øine kjennes blandt hedningene at dine tjeneres utøste blod blir hevnet,
Why should the nations say, “Where is their God?” May the blood of your servants that was shed be avenged on the nations before our eyes.
11 la den fangnes sukk komme for ditt åsyn, la dødens barn bli i live efter din arms styrke,
May the groans of the prisoners come before you; with the greatness of your power keep the children of death alive.
12 og betal våre naboer syvfold i deres fang den hån som de har hånet dig med, Herre!
Pay back into the laps of our neighboring countries seven times as much as the insults with which they have insulted you, Lord.
13 Og vi, ditt folk og den hjord du før, vi vil love dig evindelig; fra slekt til slekt vil vi fortelle din pris.
So we your people and sheep of your pasture will give you thanks forever. We will tell your praises to all generations.