Salmenes 79
1 En salme av Asaf. Gud! Hedninger har trengt inn i din arv, de har gjort ditt hellige tempel urent, de har gjort Jerusalem til grushoper.
A PSALM OF ASAPH. O God, nations have come into Your inheritance, They have defiled Your holy temple, They made Jerusalem become heaps,
2 De har gitt dine tjeneres lik til føde for himmelens fugler, dine helliges kjøtt til ville dyr.
They gave the dead bodies of Your servants [As] food for the birds of the heavens, The flesh of Your saints For the wild beast of the earth.
3 De har utøst deres blod som vann rundt omkring Jerusalem, og der var ingen som la dem i graven.
They have shed their blood As water around Jerusalem, And there is none burying.
4 Vi er blitt til skam for våre naboer, til spott og hån for dem som er omkring oss.
We have been a reproach to our neighbors, A scorn and a derision to our surrounders.
5 Hvor lenge, Herre, vil du være vred evindelig? Hvor lenge skal din nidkjærhet brenne som ild?
Until when, O YHWH? Are You angry forever? Your jealousy burns as fire.
6 Utøs din harme over hedningene, som ikke kjenner dig, og over de riker som ikke påkaller ditt navn!
Pour Your fury on the nations who have not known You, And on kingdoms that have not called on Your Name.
7 For de har fortært Jakob og lagt hans bolig øde.
For [one] has devoured Jacob, And they have made his habitation desolate.
8 Tilregn oss ikke våre forfedres misgjerninger! La din miskunn snarlig komme oss i møte, for vi er såre elendige!
Do not remember for us the iniquities of forefathers, Hurry, let Your mercies go before us, For we have been very weak.
9 Hjelp oss, vår frelses Gud, for ditt navns æres skyld, og fri oss og forlat oss våre synder for ditt navns skyld!
Help us, O God of our salvation, Because of the glory of Your Name, And deliver us, and cover over our sins, For Your Name’s sake.
10 Hvorfor skal hedningene si: Hvor er deres Gud? La det for våre øine kjennes blandt hedningene at dine tjeneres utøste blod blir hevnet,
Why do the nations say, “Where [is] their God?” Let [it] be known among the nations before our eyes, The vengeance of the blood of Your servants that is shed.
11 la den fangnes sukk komme for ditt åsyn, la dødens barn bli i live efter din arms styrke,
Let the groaning of the prisoner come in before You, According to the greatness of Your arm, Leave the sons of death.
12 og betal våre naboer syvfold i deres fang den hån som de har hånet dig med, Herre!
And return to our neighbors, Sevenfold to their bosom, their reproach, With which they reproached You, O Lord.
13 Og vi, ditt folk og den hjord du før, vi vil love dig evindelig; fra slekt til slekt vil vi fortelle din pris.
And we, Your people, and the flock of Your pasture, We give thanks to You for all time, We recount Your praise from generation to generation!
