Salmenes 79
1 En salme av Asaf. Gud! Hedninger har trengt inn i din arv, de har gjort ditt hellige tempel urent, de har gjort Jerusalem til grushoper.
Aw Khawsa, pilnam thlangkhqi ing na qo ak pangkhqi tuk hawh uhy; na bawkim ciim ce tyih kap sak unawh, Jerusalem ce qawp sak hawh uhy.
2 De har gitt dine tjeneres lik til føde for himmelens fugler, dine helliges kjøtt til ville dyr.
Na tyihzawih thlangkhqi qawk ce khan nakaw phakhqi a buh na pe uhy; nak thlang ciimkhqi a sa ce khawmdek qamsakhqi a buh na pe uhy.
3 De har utøst deres blod som vann rundt omkring Jerusalem, og der var ingen som la dem i graven.
Jerusalem a kengsam awh tui amyihna thi ce hawk uhy, qawk ak pup hly kawi u pynoet awm am awm hy.
4 Vi er blitt til skam for våre naboer, til spott og hån for dem som er omkring oss.
Kami kengsam awhkaw thlangkhqi a qaihbu nani kami awm hawh hy.
5 Hvor lenge, Herre, vil du være vred evindelig? Hvor lenge skal din nidkjærhet brenne som ild?
Iqyt dy nu, Aw Bawipa? Kumqui dyna nak kaw so hly hawh nawh nu? Iqyt dy nu nak thatlainaak ce mai amyihna a uih kaw?
6 Utøs din harme over hedningene, som ikke kjenner dig, og over de riker som ikke påkaller ditt navn!
Nang ama nik sim pilnam ak khan awh nak kawsonaak ce hawk lah, nang ming amak khy pilnam ak khan awh nak kawsonaak ce hawk lah;
7 For de har fortært Jakob og lagt hans bolig øde.
kawtih cekhqi ing Jacob ce daih unawh a im a lokhqi ce hqe pe pheng hawh uhy.
8 Tilregn oss ikke våre forfedres misgjerninger! La din miskunn snarlig komme oss i møte, for vi er såre elendige!
Ami pakhqi a thawlhnaak ce kaimih koeh nik kawqut nak khqi; nam qeennaak ing kaimih hqum aham ang tawnna law hlah seh, voet a hlauh na awm hqoeng hawh unyng.
9 Hjelp oss, vår frelses Gud, for ditt navns æres skyld, og fri oss og forlat oss våre synder for ditt navns skyld!
Aw Khawsa kaimih a hulkung, kaimih ve ni hul khqi lah, nang ming thangleeknaak aham; namah ang ming ak caming kaimih ve ni hul khqi nawhtaw ni thaawng khqi lah.
10 Hvorfor skal hedningene si: Hvor er deres Gud? La det for våre øine kjennes blandt hedningene at dine tjeneres utøste blod blir hevnet,
Ikawtih pilnam thlangkhqi ing, “Hana a Khawsa a awm?” ami ti hly paqap? Kaimih amik huh awh pilnam thlangkhqi a sim na kqawn unawh, na tyihzawih thlangkhqi a thi phu nang ing lo hy tice sim lah u seh.
11 la den fangnes sukk komme for ditt åsyn, la dødens barn bli i live efter din arms styrke,
Thawng ak tlakhqi ak khynaak awi ing na haai pha law seitaw; na bantha ing thih aham ami thawlh sak ce dem sak lah.
12 og betal våre naboer syvfold i deres fang den hån som de har hånet dig med, Herre!
Ka kengsam awhkaw thlangkhqi namah a nik thekhanaakkhqi ce a phai awh pyh ak khqih dy awh Bawipa nang ing thung lah.
13 Og vi, ditt folk og den hjord du før, vi vil love dig evindelig; fra slekt til slekt vil vi fortelle din pris.
Cawhtaw nang ak thlangkhqi, na qamno a sainaak awhkaw tuukhqi ing nang ce kumqui dyna nim kyihcah hawh kawm uh; cadil dyna nang kyihcahnaak ce kqawn kawng unyng.
