Salmenes 78
1 En læresalme av Asaf. Lytt, mitt folk, til min lære, bøi eders ører til min munns ord!
Asaf yazghan «Masqil»: — I Méning xelqim, telimimni anglanglar, Aghzimdiki sözlerge qulaq sélinglar.
2 Jeg vil oplate min munn med tankesprog, jeg vil la utstrømme gåtefulle ord fra fordums tid.
Men aghzimni bir temsil bilen achimen, Qedimki tépishmaqlarni élan qilimen.
3 Det vi har hørt og vet, og det våre fedre har fortalt oss,
Biz bularni anglighan, bilgen, Ata-bowilirimiz ularni bizge éytip bergen.
4 det vil vi ikke dølge for deres barn, men for den kommende slekt fortelle Herrens pris og hans styrke og de undergjerninger som han har gjort.
Biz bularni ularning ewladliridin yoshurmaymiz, Kélidighan dewrge Perwerdigarning medhiyilirini, Uning küch-qudritini, Uning qilghan karamet ishlirini bayan qilimiz.
5 Han har reist et vidnesbyrd i Jakob og satt en lov i Israel, som han bød våre fedre å kunngjøre sine barn,
Chünki U Yaqupta bir agah-guwahni békitken, Israilda bir qanunni ornatqan; U ata-bowilirimizgha bularni öz perzentlirige ögitishni buyrughan;
6 forat den kommende slekt, de barn som skulde fødes, kunde kjenne dem, kunde stå frem og fortelle dem for sine barn
Shundaq qilip kéler dewr, Yeni tughulidighan balilarmu bularni bilsun, Ularmu ornidin turup öz balilirigha bularni ögetsun;
7 og sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud
Perzentliri ümidini Xudagha baghlisun, Tengrining qilghanlirini untumisun, Belki Uning emrlirige kirsun;
8 og ikke være som deres fedre, en opsetsig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte fast, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.
Ular ata-bowilirigha oxshimisun dep, Yeni jahil hem asiy bir dewr, Öz qelbini durus qilmighan, Rohi Tengrige wapaliqta turmighan bir dewrge oxshimisun dep, U shundaq [buyrughandur].
9 Efra'ims barn, de rustede bueskyttere, vendte om på stridens dag.
Mana Efraimning ewladliri, Qorallan’ghan oqyachilar bolsimu, Jeng künide septin yandi.
10 De holdt ikke Guds pakt og vilde ikke vandre i hans lov,
Ular Xudaning ehdisini tutmidi, Belki Uning Tewrat-qanunida méngishni ret qildi.
11 og de glemte hans store gjerninger og de under som han hadde latt dem se.
Ular Uning qilghanlirini, Özlirige körsetken karametlirini untudi.
12 For deres fedres øine hadde han gjort under i Egyptens land, på Soans mark.
U Misirning zéminida, Zoanning dalasida, Ularning ata-bowilirining köz aldida möjizilerni körsetkenidi;
13 Han kløvde havet og lot dem gå gjennem det og lot vannet stå som en dynge.
U déngizni bölüwétip, Ularni otturisidin ötküzgen; Sularni döwe-döwe qilip tiklidi.
14 Og han ledet dem ved skyen om dagen og hele natten ved ildens lys.
U kündüzde bulut bilen, Kéchide ot nuri bilen ularni yéteklidi.
15 Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke som av store vanndyp.
Chöl-bayawanda tashlarni yériwetti, Chongqur surlardin urghup chiqqandek ichimlikni mol qildi;
16 Og han lot bekker gå ut av klippen og vann flyte ned som strømmer.
U xada tashtin östeng-éqinlarni hasil qildi, Suni deryalardek aqquzdi.
17 Men de blev ennu ved å synde mot ham, å være gjenstridige mot den Høieste i ørkenen.
Biraq ular yene Uning aldida gunah qiliwerdi, Chölde Hemmidin Aliy Bolghuchigha asiyliq qildi.
18 Og de fristet Gud i sitt hjerte, så de krevde mat efter sin lyst.
Ular könglide Tengrini sinidi, Nepsini qandurushqa yémeklikni telep qildi.
19 Og de talte mot Gud, de sa: Kan vel Gud dekke bord i ørkenen?
Ular Xudani haqaretlep: — «Tengri chöl-deshtte dastixan salalamdu?
20 Se, han har slått klippen så det fløt ut vann, og bekker strømmet over; mon han også kan gi brød, eller kan han komme med kjøtt til sitt folk?
Mana U qoram tashni uruwidi, Sular urghup, Éqinlar bulaqtek téship chiqti; Emdi U bizge nanmu bérelemdu? Öz xelqini gösh bilen teminliyelemdu?» — déyishti.
21 Derfor, da Herren hørte det, harmedes han, og ild optendtes mot Jakob, og vrede reiste sig mot Israel,
Shuning bilen Perwerdigar anglap, ghezeplendi; Yaqupqa ot tutashti, Israilgha achchiqi kötürüldi;
22 fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse.
Chünki ular Xudagha ishenmidi, Uning nijatliqigha ular tayanmidi,
23 Og han gav skyene der oppe befaling og åpnet himmelens porter.
U ershtin bulutlarni buyrup, Asman derwazilirini achqanidi;
24 Og han lot manna regne over dem til føde og gav dem himmelkorn.
U ular üstige «manna»ni yaghdurup, Ulargha ershtiki ashliqni bergenidi;
25 Englebrød åt enhver; han sendte dem næring til mette.
Shuning bilen insanlar küch igilirining nénini yégenidi; U ulargha qan’ghuche ozuqni ewetkenidi.
26 Han lot østenvinden fare ut i himmelen og førte sønnenvinden frem ved sin styrke.
Emdi U asmanda sherq shamili chiqirip, Küchi bilen jenub shamilinimu élip keldi;
27 Og han lot kjøtt regne ned over dem som støv og vingede fugler som havets sand,
U göshni chang-tozandek ular üstige chüshürdi, Déngizlar sahilidiki qumlardek uchar-qanatlarni yaghdurdi.
28 og han lot dem falle ned midt i deres leir, rundt omkring deres boliger.
U bularni ularning bargahining otturisigha, Chédirlirining etrapigha chüshürdi.
29 Og de åt og blev såre mette, og det de lystet efter, gav han dem.
Ular bolushiche yep toyushti, Chünki ularning nepsi tartqinini [Xuda] ulargha keltürgenidi.
30 De hadde ennu ikke latt fare det de lystet efter, ennu var deres mat i deres munn,
Lékin ular nepsi tartqinidin téxi zérikmeyla, Göshni éghizlirida téxi chaynawatqinidila,
31 da reiste Guds vrede sig mot dem, og han herjet blandt deres kraftfulle menn, og Israels unge menn slo han ned.
Xudaning ghezipi ulargha qarita qozghaldi; U ulardin eng qametliklirini qiriwetti, Israilning serxil yashlirini yerge uruwetti.
32 Med alt dette syndet de enda og trodde ikke på hans undergjerninger.
Mana, shundaq bolsimu, Ular yenila dawamliq gunah qiliwerdi, Uning möjizilirige téxichila ishenmidi;
33 Derfor lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i forskrekkelse.
Shunga U ularning künlirini bihudilikte, Yillirini dekke-dükkilik ichide tügetküzdi.
34 Når han herjet blandt dem, da spurte de efter ham og vendte om og søkte Gud
U ularni öltürgili turghanda, Andin ular Uni izdidi; Ular yolidin yénip, intilip Tengrini izdidi;
35 og kom i hu at Gud var deres klippe, og den høieste Gud deres gjenløser.
Ular Xudaning ularning uyultéshi ikenlikini, Hemmidin Aliy Bolghuchi Tengrining ularning hemjemet-qutquzghuchisi ikenlikini ésige keltürdi.
36 Men de smigret for ham med sin munn og løi for ham med sin tunge.
Biraq ular aghzi bilen Uninggha xushamet qildi, Tili bilen Uninggha yalghan söz qildi;
37 Og deres hjerte hang ikke fast ved ham, og de var ikke tro mot hans pakt.
Chünki ularning köngli Uninggha sadiq bolmidi, Ular Uning ehdisini ching tutmidi.
38 Men han, han er miskunnelig, han tilgir misgjerning og forderver ikke; mange ganger lot han sin vrede vende om og lot ikke all sin harme bryte frem.
Biraq U yenila rehimdil idi; Qebihlikini kechürüp, ularni yoqatmidi; U qayta-qayta Öz ghezipidin yandi, U qehrini qozghighini bilen hemmini tökmidi.
39 Og han kom i hu at de var kjød, et åndepust som farer avsted og ikke kommer tilbake.
U ularning peqet et igiliri, Ketse qaytip kelmes bir nepes ikenlikini yad etti.
40 Hvor titt var de ikke gjenstridige mot ham i ørkenen, gjorde ham sorg på de øde steder!
Ular chöl-deshtte shunche köp qétim Uning achchiqini keltürdi. Shunche köp qétim bayawanda könglige azar berdi!
41 Og de fristet Gud på ny og krenket Israels Hellige.
Berheq, ular qaytidin yoldin chetnep Tengrini sinidi, Israildiki Muqeddes Bolghuchining yürikini zéde qildi.
42 De kom ikke hans hånd i hu den dag han forløste dem fra fienden,
Ular Uning qolini [eslimidi]; Ularni zomigerning changgilidin hörlükke qutquzghan künini, Qandaq qilip Misirda karametlerni yaritip, Zoan dalasida möjizilerni körsetkinini ésidin chiqardi.
43 han som gjorde sine tegn i Egypten og sine under på Soans mark.
44 Han gjorde deres elver til blod, og sine rinnende vann kunde de ikke drikke.
U [Misirliqlarning] deryalirini, éqinlirini qan’gha aylandurup, Ularni ichelmes qilip qoydi;
45 Han sendte imot dem fluesvermer som fortærte dem, og frosk som fordervet dem.
Ularning arisigha neshterlik chiwinlarni top-topi bilen ewetti, Halak qilar paqilarni mangdurdi;
46 Og han gav gnageren deres grøde og gresshoppen deres høst.
Ularning ziraetlirini képinek qurtlirigha tutup bérip, Mehsulatlirini chéketkilerge berdi;
47 Han slo deres vintrær ned med hagl og deres morbærtrær med haglstener.
Üzüm tallirini möldür bilen urdurup, Enjürlirini qiraw bilen üshshütiwetti.
48 Og han overgav deres fe til haglet og deres hjorder til ildsluer.
U kalilirini möldürge soqturup, Mallirini chaqmaq otlirida [köydüriwetti].
49 Han slapp sin brennende vrede løs mot dem, harme og forbitrelse og trengsel, en sending av ulykkes-bud.
U ulargha ghezipining dehshetlikini — Qehrini, achchiqini hem éghir külpetlerni, Balayi’apet élip kélidighan bir türküm perishtilernimu chüshürdi.
50 Han brøt vei for sin vrede, sparte ikke deres sjel for døden, overgav deres liv til pesten.
U Öz ghezipi üchün bir yolni tüzlep qoydi; Ularning jénini ölümdin ayimay, Belki hayatini wabagha tapshurdi;
51 Og han slo alle førstefødte i Egypten, styrkens førstegrøde i Kams telter.
U Misirda barliq tunji tughulghan balilarni, Hamning chédirlirida ularning ghururi bolghan tunji oghul balilirini qiriwetti.
52 Og han lot sitt folk bryte op som en fåreflokk og førte dem som en hjord i ørkenen.
U padichidek Öz xelqini Misirdin seperge atlandurup, Chöl-bayawandin ularni qoy padisidek bashlap mangdi;
53 Og han ledet dem tryggelig, og de fryktet ikke, men havet skjulte deres fiender.
Ularni aman-ésen yétekligechke, Ular qorqunchtin xaliy bolup mangdi; Düshmenlirini bolsa, déngiz yutup ketti.
54 Og han førte dem til sitt hellige landemerke, til det berg hans høire hånd hadde vunnet.
U ularni Öz muqeddes zéminining chégrasigha, Ong qoli igiliwalghan bu taghliqqa élip keldi.
55 Og han drev hedningene ut for deres åsyn og lot deres land tilfalle dem som arvedel og lot Israels stammer bo i deres telter.
U ellerni ularning aldidin qoghliwétip, Zémin üstige tana tartquzup ölchep, ulargha teqsim qildi; Israil qebililirini ularning chédirlirigha olturaqlashturdi.
56 Men de fristet Gud, den Høieste, og var gjenstridige mot ham, og de aktet ikke på hans vidnesbyrd.
Biraq ular Xudani, Hemmidin Aliy Bolghuchini sinap achchiqlandurdi, Uning tapshurghan guwah-agahlirini tutmidi;
57 De vek av og var troløse, som deres fedre, de vendte om, likesom en bue som svikter.
Belki ata-bowliridek yoldin téyip asiyliq qildi, Xain oqyadek qéyip ketti.
58 Og de vakte hans harme med sine offerhauger og gjorde ham nidkjær med sine utskårne billeder.
Ular égizlikte qurghan ibadetgahlar bilen Uning ghezipini qozghidi, Oyma butliri bilen Uning yürikini örtidi.
59 Gud hørte det og blev vred, og han blev såre kjed av Israel.
Xuda ularni anglap ghezeplendi, Israildin intayin yirgendi.
60 Og han forlot sin bolig i Silo, det telt han hadde opslått blandt menneskene.
U Shilohdiki makanini, Yeni U insan arisida turghan chédirni tashlap ketti,
61 Og han overgav sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd.
Özining qudret belgisini bulap kétishke, Shan-sheripini ishghaliyetchilerning qoligha berdi;
62 Og han overgav sitt folk til sverdet og harmedes på sin arv.
Öz xelqini qilichqa tapshurdi, Özining mirasi bolghanlardin intayin ghezeplendi.
63 Ild fortærte dets unge menn, og dets jomfruer fikk ingen brudesang.
Ot ularning yigitlirini yalmidi, Qizliri toy naxshilirida maxtalmaytti.
64 Dets prester falt for sverdet, og dets enker holdt ikke klagemål.
Ularning kahinliri qilich astida yiqildi, Lékin tul xotunliri haza tutmidi.
65 Da våknet Herren som en sovende, som en helt som jubler av vin.
Andin Reb birsi uyqudin oyghandek oyghandi, Sharabtin jasaretlen’gen palwandek towlidi.
66 Og han slo sine motstandere tilbake, påførte dem en evig skam.
U reqiblirini urup chékindürüp, Ularni tügimes reswagha qaldurdi.
67 Og han forkastet Josefs telt og utvalgte ikke Efra'ims stamme,
Yüsüpning chédirini shallap, ret qildi; Efraim qebilisini tallimidi;
68 men han utvalgte Juda stamme, Sions berg som han elsket.
Belki Yehuda qebilisini, Yaxshi körgen Zion téghini tallidi.
69 Og han bygget sin helligdom lik høie fjell, lik jorden, som han har grunnfestet for evig tid.
[Shu yerde] muqeddes jayini tagh choqqiliridek, Yer-zéminni ebediy ornatqandek mezmut bina qildi;
70 Og han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra fårehegnene;
U Öz quli Dawutni tallap, Uni qoy qotanliridin chaqiriwaldi;
71 fra de melkende får som han gikk bakefter, hentet han ham til å vokte Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.
Qozilirini émitidighan saghliqlarni egiship béqishtin ayrip, Uni Öz xelqi Yaqupni, mirasi bolghan Israilni béqishqa chiqardi.
72 Og han voktet dem efter sitt hjertes opriktighet og ledet dem med sin forstandige hånd.
Dawut ularni qelbidiki durusluqi bilen baqti, Qolining epchilliki bilen ularni yéteklidi.
