Salmenes 78
1 En læresalme av Asaf. Lytt, mitt folk, til min lære, bøi eders ører til min munns ord!
Instrução de Asafe: Povo meu, escuta minha doutrina; inclinai vossos ouvidos às palavras de minha boca.
2 Jeg vil oplate min munn med tankesprog, jeg vil la utstrømme gåtefulle ord fra fordums tid.
Abrirei minha boca em parábolas; falarei mistérios dos tempos antigos,
3 Det vi har hørt og vet, og det våre fedre har fortalt oss,
Os quais ouvimos e conhecemos, e nossos pais nos contaram.
4 det vil vi ikke dølge for deres barn, men for den kommende slekt fortelle Herrens pris og hans styrke og de undergjerninger som han har gjort.
Nós não [os] encobriremos a seus filhos, contaremos à próxima geração sobre os louvores do SENHOR, o seu poder, e suas maravilhas que ele fez.
5 Han har reist et vidnesbyrd i Jakob og satt en lov i Israel, som han bød våre fedre å kunngjøre sine barn,
Porque ele firmou um testemunho em Jacó, e pôs a Lei em Israel, a qual ele instruiu aos nossos pais, para que eles ensinassem a seus filhos;
6 forat den kommende slekt, de barn som skulde fødes, kunde kjenne dem, kunde stå frem og fortelle dem for sine barn
Para que a geração seguinte [dela] soubesse; [e] os filhos que nascessem contassem a seus filhos;
7 og sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud
E [assim] pusessem sua esperança em Deus; e não se esquecessem dos feitos de Deus, mas sim, que guardassem os mandamentos dele;
8 og ikke være som deres fedre, en opsetsig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte fast, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.
E não fossem como seus pais, [que foram] uma geração teimosa e rebelde; geração que não firmou seu coração, e cujo espírito não foi fiel a Deus.
9 Efra'ims barn, de rustede bueskyttere, vendte om på stridens dag.
Os filhos de Efraim, mesmo tendo arcos e flechas, viraram-se para trás no dia da batalha;
10 De holdt ikke Guds pakt og vilde ikke vandre i hans lov,
Não guardaram o pacto de Deus, e recusaram a andar conforme sua Lei.
11 og de glemte hans store gjerninger og de under som han hadde latt dem se.
E se esqueceram de seus feitos, e de suas maravilhas que ele tinha lhes feito ver.
12 For deres fedres øine hadde han gjort under i Egyptens land, på Soans mark.
Ele fez maravilhas perante seus pais na terra do Egito, [no] campo de Zoã.
13 Han kløvde havet og lot dem gå gjennem det og lot vannet stå som en dynge.
Ele dividiu o mar, e os fez passarem por ele; ele fez as águas ficarem paradas como [se estivessem] amontoadas.
14 Og han ledet dem ved skyen om dagen og hele natten ved ildens lys.
E ele os guiou com uma nuvem durante o dia, e por toda a noite com uma luz de fogo.
15 Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke som av store vanndyp.
Ele partiu as rochas no deserto, e [lhes] deu de beber como que de abismos profundos.
16 Og han lot bekker gå ut av klippen og vann flyte ned som strømmer.
Porque ele tirou correntes da rocha, e fez as águas descerem como rios.
17 Men de blev ennu ved å synde mot ham, å være gjenstridige mot den Høieste i ørkenen.
E [ainda] prosseguiram em pecar contra ele, irritando ao Altíssimo no deserto.
18 Og de fristet Gud i sitt hjerte, så de krevde mat efter sin lyst.
E tentaram a Deus nos seus corações, pedindo comida para o desejo de suas almas.
19 Og de talte mot Gud, de sa: Kan vel Gud dekke bord i ørkenen?
E falaram contra Deus, e disseram: Poderia Deus preparar uma mesa de comida no deserto?
20 Se, han har slått klippen så det fløt ut vann, og bekker strømmet over; mon han også kan gi brød, eller kan han komme med kjøtt til sitt folk?
Eis que ele feriu a rocha, e águas correram [dela] e ribeiros fluíram em abundância; será que ele também poderia [nos] dar pão, ou preparar carne a seu povo?
21 Derfor, da Herren hørte det, harmedes han, og ild optendtes mot Jakob, og vrede reiste sig mot Israel,
Por isso o SENHOR [os] ouviu, e se irritou; e fogo se acendeu contra Jacó, e furor também subiu contra Israel;
22 fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse.
Porque eles não creram em Deus, nem confiaram na salvação que dele vem;
23 Og han gav skyene der oppe befaling og åpnet himmelens porter.
Mesmo assim, ele deu ordens às altas nuvens, e abriu as portas dos céus;
24 Og han lot manna regne over dem til føde og gav dem himmelkorn.
E choveu sobre eles o maná, para comerem; e lhes deu trigo dos céus.
25 Englebrød åt enhver; han sendte dem næring til mette.
Cada homem [daquele povo] comeu o pão dos anjos; ele lhes mandou comida para se fartarem.
26 Han lot østenvinden fare ut i himmelen og førte sønnenvinden frem ved sin styrke.
Ele fez soprar o vento do oriente nos céus, e trouxe o [vento] do sul com seu poder.
27 Og han lot kjøtt regne ned over dem som støv og vingede fugler som havets sand,
Ele fez chover sobre eles carne como a poeira da terra; e aves de asas como a areia do mar;
28 og han lot dem falle ned midt i deres leir, rundt omkring deres boliger.
E [as] fez cair no meio de seu acampamento, ao redor de suas tendas.
29 Og de åt og blev såre mette, og det de lystet efter, gav han dem.
Então comeram, e fartaram-se abundantemente; e satisfez o desejo deles.
30 De hadde ennu ikke latt fare det de lystet efter, ennu var deres mat i deres munn,
Porem, estando eles [ainda] não satisfeitos, enquanto a comida ainda estava em suas bocas,
31 da reiste Guds vrede sig mot dem, og han herjet blandt deres kraftfulle menn, og Israels unge menn slo han ned.
a ira de Deus subiu contra eles; matou os mais robustos deles e abateu os jovens de Israel.
32 Med alt dette syndet de enda og trodde ikke på hans undergjerninger.
Com tudo isto ainda pecaram, e não creram nas maravilhas que ele fez.
33 Derfor lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i forskrekkelse.
Por isso gastaram seus dias em futilidades, e seus anos em terrores.
34 Når han herjet blandt dem, da spurte de efter ham og vendte om og søkte Gud
Quando ele matava [alguns dentre] eles, então buscavam por ele, e se convertiam, e buscavam a Deus de madrugada.
35 og kom i hu at Gud var deres klippe, og den høieste Gud deres gjenløser.
E se lembravam de que Deus era sua rocha, e que o Deus Altíssimo [era] o seu libertador.
36 Men de smigret for ham med sin munn og løi for ham med sin tunge.
Porém falavam bem dele da boca para fora, e mentiam com suas línguas.
37 Og deres hjerte hang ikke fast ved ham, og de var ikke tro mot hans pakt.
Porque o coração deles não era comprometido para com ele, e não foram fiéis ao pacto dele.
38 Men han, han er miskunnelig, han tilgir misgjerning og forderver ikke; mange ganger lot han sin vrede vende om og lot ikke all sin harme bryte frem.
Porém ele, sendo misericordioso, perdoava a maldade deles, e não os destruía; e muitas vezes desviou de mostrar sua ira, e não despertou todo o seu furor;
39 Og han kom i hu at de var kjød, et åndepust som farer avsted og ikke kommer tilbake.
[Porque] se lembrou de que eles eram carne, e [como] o vento, que vai, e não volta mais.
40 Hvor titt var de ikke gjenstridige mot ham i ørkenen, gjorde ham sorg på de øde steder!
Quantas vezes o provocaram no deserto, e o maltrataram na terra desabitada!
41 Og de fristet Gud på ny og krenket Israels Hellige.
Pois voltavam a tentar a Deus, e perturbavam ao Santo de Israel.
42 De kom ikke hans hånd i hu den dag han forløste dem fra fienden,
Não se lembraram de sua mão, [nem] do dia em que os livrou do adversário.
43 han som gjorde sine tegn i Egypten og sine under på Soans mark.
Como quando ele fez seus sinais no Egito, e seus atos maravilhosos no campo de Zoã.
44 Han gjorde deres elver til blod, og sine rinnende vann kunde de ikke drikke.
E transformou seus rios e suas correntes em sangue, para que não bebessem.
45 Han sendte imot dem fluesvermer som fortærte dem, og frosk som fordervet dem.
Enviou entre eles variedades de moscas, que os consumiu; e rãs, que os destruíram.
46 Og han gav gnageren deres grøde og gresshoppen deres høst.
E deu suas colheitas ao pulgão, e o trabalho deles ao gafanhoto.
47 Han slo deres vintrær ned med hagl og deres morbærtrær med haglstener.
Com saraiva destruiu suas vinhas, e suas figueiras-bravas com granizo.
48 Og han overgav deres fe til haglet og deres hjorder til ildsluer.
E entregou seu gado à saraiva; e seus animais a brasas ardentes.
49 Han slapp sin brennende vrede løs mot dem, harme og forbitrelse og trengsel, en sending av ulykkes-bud.
Mandou entre eles o ardor de sua ira: fúria, irritação e angústia, enviando mensageiros do mal.
50 Han brøt vei for sin vrede, sparte ikke deres sjel for døden, overgav deres liv til pesten.
Ele preparou o caminho de sua ira; não poupou suas almas da morte, e entregou seus animais à peste.
51 Og han slo alle førstefødte i Egypten, styrkens førstegrøde i Kams telter.
E feriu [mortalmente] a todo primogênito no Egito; as primícias nas forças nas tendas de Cam.
52 Og han lot sitt folk bryte op som en fåreflokk og førte dem som en hjord i ørkenen.
E levou a seu povo como a ovelhas; e os guiou pelo deserto como a um rebanho.
53 Og han ledet dem tryggelig, og de fryktet ikke, men havet skjulte deres fiender.
Ele os conduziu em segurança, e não temeram. O mar encobriu seus inimigos.
54 Og han førte dem til sitt hellige landemerke, til det berg hans høire hånd hadde vunnet.
E os trouxe até os limites de sua [terra] santa, até este monte, que sua mão direita adquiriu.
55 Og han drev hedningene ut for deres åsyn og lot deres land tilfalle dem som arvedel og lot Israels stammer bo i deres telter.
E expulsou as nações de diante deles, e fez com que eles repartissem as linhas de sua herança, e fez as tribos de Israel habitarem em suas tendas.
56 Men de fristet Gud, den Høieste, og var gjenstridige mot ham, og de aktet ikke på hans vidnesbyrd.
Porém eles tentaram e provocaram ao Deus Altíssimo; e não guardaram os testemunhos dele.
57 De vek av og var troløse, som deres fedre, de vendte om, likesom en bue som svikter.
E voltaram a ser [tão] infiéis como os seus pais; desviaram-se como um arco enganoso.
58 Og de vakte hans harme med sine offerhauger og gjorde ham nidkjær med sine utskårne billeder.
E provocaram a ira dele com seus altares pagãos, e com suas imagens de escultura moveram-no de ciúmes.
59 Gud hørte det og blev vred, og han blev såre kjed av Israel.
Deus ouviu [isto], e se indignou; e rejeitou gravemente a Israel.
60 Og han forlot sin bolig i Silo, det telt han hadde opslått blandt menneskene.
Por isso ele abandonou o tabernáculo em Siló, a tenda que ele havia estabelecido como habitação entre as pessoas.
61 Og han overgav sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd.
E entregou o [símbolo] de seu poder em cativeiro, e sua glória na mão do adversário.
62 Og han overgav sitt folk til sverdet og harmedes på sin arv.
E entregou seu povo à espada, e enfureceu-se contra sua herança.
63 Ild fortærte dets unge menn, og dets jomfruer fikk ingen brudesang.
O fogo consumiu a seus rapazes, e suas virgens não tiveram músicas de casamento.
64 Dets prester falt for sverdet, og dets enker holdt ikke klagemål.
Seus sacerdotes caíram à espada, e suas viúvas não lamentaram.
65 Da våknet Herren som en sovende, som en helt som jubler av vin.
Então o Senhor despertou como que do sono, como um homem valente que se exalta com o vinho.
66 Og han slo sine motstandere tilbake, påførte dem en evig skam.
E feriu a seus adversários, para que recuassem, [e] lhes pôs como humilhação perpétua.
67 Og han forkastet Josefs telt og utvalgte ikke Efra'ims stamme,
Porém ele rejeitou a tenda de José, e não escolheu a tribo de Efraim.
68 men han utvalgte Juda stamme, Sions berg som han elsket.
Mas escolheu a tribo de Judá, o monte de Sião, a quem ele amava.
69 Og han bygget sin helligdom lik høie fjell, lik jorden, som han har grunnfestet for evig tid.
E edificou seu santuário como alturas; como a terra, a qual ele fundou para sempre.
70 Og han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra fårehegnene;
E ele escolheu a seu servo Davi; e o tomou dos apriscos de ovelhas.
71 fra de melkende får som han gikk bakefter, hentet han ham til å vokte Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.
Ele o tirou de cuidar das ovelhas geradoras de filhotes, para que ele apascentasse ao seu povo Jacó; e à sua herança Israel.
72 Og han voktet dem efter sitt hjertes opriktighet og ledet dem med sin forstandige hånd.
E ele os apascentou com um coração sincero, e os guiou com as habilidades de suas mãos.
