Salmenes 78

1 En læresalme av Asaf. Lytt, mitt folk, til min lære, bøi eders ører til min munns ord!

Escutae a minha lei, povo meu: inclinae os vossos ouvidos ás palavras da minha bocca.

2 Jeg vil oplate min munn med tankesprog, jeg vil la utstrømme gåtefulle ord fra fordums tid.

Abrirei a minha bocca n'uma parabola; fallarei enigmas da antiguidade.

3 Det vi har hørt og vet, og det våre fedre har fortalt oss,

As quaes temos ouvido e sabido, e nossos paes nol-as teem contado.

4 det vil vi ikke dølge for deres barn, men for den kommende slekt fortelle Herrens pris og hans styrke og de undergjerninger som han har gjort.

Não as encobriremos aos seus filhos, mostrando á geração futura os louvores do Senhor, assim como a sua força e as maravilhas que fez.

5 Han har reist et vidnesbyrd i Jakob og satt en lov i Israel, som han bød våre fedre å kunngjøre sine barn,

Porque elle estabeleceu um testemunho em Jacob, e poz uma lei em Israel, a qual deu aos nossos paes para que a fizessem conhecer a seus filhos.

6 forat den kommende slekt, de barn som skulde fødes, kunde kjenne dem, kunde stå frem og fortelle dem for sine barn

Para que a geração vindoura a soubesse, os filhos que nascessem, os quaes se levantassem e a contassem a seus filhos.

7 og sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud

Para que pozessem em Deus a sua esperança, e se não esquecessem das obras de Deus, mas guardassem os seus mandamentos.

8 og ikke være som deres fedre, en opsetsig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte fast, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.

E não fossem como seus paes, geração contumaz e rebelde, geração que não regeu o seu coração, e cujo espirito não foi fiel com Deus

9 Efra'ims barn, de rustede bueskyttere, vendte om på stridens dag.

Os filhos de Ephraim, armados e trazendo arcos, viraram costas no dia da peleja.

10 De holdt ikke Guds pakt og vilde ikke vandre i hans lov,

Não guardaram o concerto de Deus, e recusaram andar na sua lei.

11 og de glemte hans store gjerninger og de under som han hadde latt dem se.

E esqueceram-se das suas obras e das maravilhas que lhes fizera ver.

12 For deres fedres øine hadde han gjort under i Egyptens land, på Soans mark.

Maravilhas que elle fez á vista de seus paes na terra do Egypto, no campo de Zoan.

13 Han kløvde havet og lot dem gå gjennem det og lot vannet stå som en dynge.

Dividiu o mar, e os fez passar por elle; fez com que as aguas parassem como n'um montão.

14 Og han ledet dem ved skyen om dagen og hele natten ved ildens lys.

De dia os guiou por uma nuvem, e toda a noite por uma luz de fogo.

15 Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke som av store vanndyp.

Fendeu as penhas no deserto; e deu-lhes de beber como de grandes abysmos.

16 Og han lot bekker gå ut av klippen og vann flyte ned som strømmer.

Fez sair fontes da rocha, e fez correr as aguas como rios.

17 Men de blev ennu ved å synde mot ham, å være gjenstridige mot den Høieste i ørkenen.

E ainda proseguiram em peccar contra elle, provocando ao Altissimo na solidão.

18 Og de fristet Gud i sitt hjerte, så de krevde mat efter sin lyst.

E tentaram a Deus nos seus corações, pedindo carne para o seu appetite.

19 Og de talte mot Gud, de sa: Kan vel Gud dekke bord i ørkenen?

E fallaram contra Deus, e disseram: Acaso pode Deus preparar-nos uma mesa no deserto?

20 Se, han har slått klippen så det fløt ut vann, og bekker strømmet over; mon han også kan gi brød, eller kan han komme med kjøtt til sitt folk?

Eis que feriu a penha, e aguas correram d'ella; rebentaram ribeiros em abundancia: poderá tambem dar-nos pão, ou preparar carne para o seu povo?

21 Derfor, da Herren hørte det, harmedes han, og ild optendtes mot Jakob, og vrede reiste sig mot Israel,

Pelo que o Senhor os ouviu, e se indignou: e accendeu um fogo contra Jacob, e furor tambem subiu contra Israel;

22 fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse.

Porquanto não creram em Deus, nem confiaram na sua salvação:

23 Og han gav skyene der oppe befaling og åpnet himmelens porter.

Ainda que mandara ás altas nuvens, e abriu as portas dos céus,

24 Og han lot manna regne over dem til føde og gav dem himmelkorn.

E chovera sobre elles o manná para comerem, e lhes dera do trigo do céu.

25 Englebrød åt enhver; han sendte dem næring til mette.

O homem comeu o pão dos anjos; elle lhes mandou comida a fartar.

26 Han lot østenvinden fare ut i himmelen og førte sønnenvinden frem ved sin styrke.

Fez ventar o vento do oriente nos céus, e o trouxe do sul com a sua força.

27 Og han lot kjøtt regne ned over dem som støv og vingede fugler som havets sand,

E choveu sobre elles carne como pó, e aves d'azas como a areia do mar.

28 og han lot dem falle ned midt i deres leir, rundt omkring deres boliger.

E as fez cair no meio do seu arraial, ao redor de suas habitações.

29 Og de åt og blev såre mette, og det de lystet efter, gav han dem.

Então comeram e se fartaram bem; pois lhes cumpriu o seu desejo.

30 De hadde ennu ikke latt fare det de lystet efter, ennu var deres mat i deres munn,

Não refreiaram o seu appetite. Ainda lhes estava a comida na bocca,

31 da reiste Guds vrede sig mot dem, og han herjet blandt deres kraftfulle menn, og Israels unge menn slo han ned.

Quando a ira de Deus desceu sobre elles, e matou os mais gordos d'elles, e feriu os escolhidos d'Israel.

32 Med alt dette syndet de enda og trodde ikke på hans undergjerninger.

Com tudo isto ainda peccaram, e não deram credito ás suas maravilhas.

33 Derfor lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i forskrekkelse.

Pelo que consumiu os seus dias na vaidade e os seus annos na angustia.

34 Når han herjet blandt dem, da spurte de efter ham og vendte om og søkte Gud

Quando os matava, então o procuravam; e voltavam, e de madrugada buscavam a Deus.

35 og kom i hu at Gud var deres klippe, og den høieste Gud deres gjenløser.

E se lembravam de que Deus era a sua rocha, e o Deus Altissimo o seu Redemptor.

36 Men de smigret for ham med sin munn og løi for ham med sin tunge.

Todavia lisongeavam-n'o com a bocca, e com a lingua lhe mentiam.

37 Og deres hjerte hang ikke fast ved ham, og de var ikke tro mot hans pakt.

Porque o seu coração não era recto para com elle, nem foram fieis no seu concerto.

38 Men han, han er miskunnelig, han tilgir misgjerning og forderver ikke; mange ganger lot han sin vrede vende om og lot ikke all sin harme bryte frem.

Porém elle, que é misericordioso, perdoou a sua iniquidade: e não os destruiu, antes muitas vezes desviou d'elles o seu furor, e não despertou toda a sua ira

39 Og han kom i hu at de var kjød, et åndepust som farer avsted og ikke kommer tilbake.

Porque se lembrou de que eram de carne, vento que vae e não torna.

40 Hvor titt var de ikke gjenstridige mot ham i ørkenen, gjorde ham sorg på de øde steder!

Quantas vezes o provocaram no deserto, e o molestaram na solidão!

41 Og de fristet Gud på ny og krenket Israels Hellige.

Voltaram atraz, e tentaram a Deus; e limitaram o Sancto d'Israel.

42 De kom ikke hans hånd i hu den dag han forløste dem fra fienden,

Não se lembraram da sua mão, nem do dia em que os livrou do adversario:

43 han som gjorde sine tegn i Egypten og sine under på Soans mark.

Como obrou os seus signaes no Egypto, e as suas maravilhas no campo de Zoan;

44 Han gjorde deres elver til blod, og sine rinnende vann kunde de ikke drikke.

E converteu os seus rios em sangue, e as suas correntes, para que não podessem beber.

45 Han sendte imot dem fluesvermer som fortærte dem, og frosk som fordervet dem.

Enviou entre elles enxames de moscas que os consumiram, e rãs que os destruiram.

46 Og han gav gnageren deres grøde og gresshoppen deres høst.

Deu tambem ao pulgão a sua novidade, e o seu trabalho aos gafanhotos.

47 Han slo deres vintrær ned med hagl og deres morbærtrær med haglstener.

Destruiu as suas vinhas com saraiva, e os seus sycomoros com pedrisco.

48 Og han overgav deres fe til haglet og deres hjorder til ildsluer.

Tambem entregou o seu gado á saraiva, e os seus rebanhos ás brazas ardentes.

49 Han slapp sin brennende vrede løs mot dem, harme og forbitrelse og trengsel, en sending av ulykkes-bud.

Lançou sobre elles o ardor da sua ira, furor, indignação, e angustia, mandando maus anjos contra elles.

50 Han brøt vei for sin vrede, sparte ikke deres sjel for døden, overgav deres liv til pesten.

Preparou caminho á sua ira; não retirou as suas almas da morte, mas entregou á pestilencia as suas vidas.

51 Og han slo alle førstefødte i Egypten, styrkens førstegrøde i Kams telter.

E feriu a todo o primogenito no Egypto, primicias da sua força nas tendas de Cão.

52 Og han lot sitt folk bryte op som en fåreflokk og førte dem som en hjord i ørkenen.

Mas fez com que o seu povo saisse como ovelhas, e os guiou pelo deserto como um rebanho.

53 Og han ledet dem tryggelig, og de fryktet ikke, men havet skjulte deres fiender.

E os guiou com segurança, que não temeram; mas o mar cobriu os seus inimigos.

54 Og han førte dem til sitt hellige landemerke, til det berg hans høire hånd hadde vunnet.

E o trouxe até ao termo do seu sanctuario, até este monte que a sua dextra adquiriu.

55 Og han drev hedningene ut for deres åsyn og lot deres land tilfalle dem som arvedel og lot Israels stammer bo i deres telter.

E expulsou as nações de diante d'elles, e as partiu em herança por linha, e fez habitar em suas tendas as tribus d'Israel.

56 Men de fristet Gud, den Høieste, og var gjenstridige mot ham, og de aktet ikke på hans vidnesbyrd.

Comtudo tentaram e provocaram o Deus altissimo, e não guardaram os seus testemunhos.

57 De vek av og var troløse, som deres fedre, de vendte om, likesom en bue som svikter.

Mas retiraram-se para traz, e portaram-se infielmente como seus paes: viraram-se como um arco enganoso.

58 Og de vakte hans harme med sine offerhauger og gjorde ham nidkjær med sine utskårne billeder.

Pois o provocaram á ira com os seus altos, e moveram o seu zelo com as suas imagens de esculptura.

59 Gud hørte det og blev vred, og han blev såre kjed av Israel.

Deus ouviu isto e se indignou; e aborreceu a Israel em grande maneira.

60 Og han forlot sin bolig i Silo, det telt han hadde opslått blandt menneskene.

Pelo que desamparou o tabernaculo em Silo, a tenda que estabeleceu entre os homens.

61 Og han overgav sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd.

E deu a sua força ao captiveiro; e a sua gloria á mão do inimigo.

62 Og han overgav sitt folk til sverdet og harmedes på sin arv.

E entregou o seu povo á espada; e se enfureceu contra a sua herança.

63 Ild fortærte dets unge menn, og dets jomfruer fikk ingen brudesang.

O fogo consumiu os seus mancebos, e as suas donzellas não foram dadas em casamento.

64 Dets prester falt for sverdet, og dets enker holdt ikke klagemål.

Os seus sacerdotes cairam á espada, e as suas viuvas não fizeram lamentação.

65 Da våknet Herren som en sovende, som en helt som jubler av vin.

Então o Senhor despertou, como quem acaba de dormir, como um valente que se alegra com o vinho.

66 Og han slo sine motstandere tilbake, påførte dem en evig skam.

E feriu os seus adversarios por detraz, e pôl-os em perpetuo desprezo.

67 Og han forkastet Josefs telt og utvalgte ikke Efra'ims stamme,

Além d'isto, recusou o tabernaculo de José, e não elegeu a tribu d'Ephraim.

68 men han utvalgte Juda stamme, Sions berg som han elsket.

Antes elegeu a tribu de Judah; o monte de Sião, que elle amava.

69 Og han bygget sin helligdom lik høie fjell, lik jorden, som han har grunnfestet for evig tid.

E edificou o seu sanctuario como altos palacios, como a terra que fundou para sempre.

70 Og han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra fårehegnene;

Tambem elegeu a David seu servo, e o tirou dos apriscos das ovelhas:

71 fra de melkende får som han gikk bakefter, hentet han ham til å vokte Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.

E o tirou do cuidado das que se achavam prenhes; para apascentar a Jacob, seu povo, e a Israel, sua herança.

72 Og han voktet dem efter sitt hjertes opriktighet og ledet dem med sin forstandige hånd.

Assim os apascentou, segundo a integridade do seu coração, e os guiou pela industria de suas mãos.