Salmenes 78
1 En læresalme av Asaf. Lytt, mitt folk, til min lære, bøi eders ører til min munns ord!
intellectus Asaph adtendite populus meus legem meam inclinate aurem vestram in verba oris mei
2 Jeg vil oplate min munn med tankesprog, jeg vil la utstrømme gåtefulle ord fra fordums tid.
aperiam in parabola os meum eloquar propositiones ab initio
3 Det vi har hørt og vet, og det våre fedre har fortalt oss,
quanta audivimus et cognovimus ea et patres nostri narraverunt nobis
4 det vil vi ikke dølge for deres barn, men for den kommende slekt fortelle Herrens pris og hans styrke og de undergjerninger som han har gjort.
non sunt occultata a filiis eorum in generationem alteram narrantes laudes Domini et virtutes eius et mirabilia eius quae fecit
5 Han har reist et vidnesbyrd i Jakob og satt en lov i Israel, som han bød våre fedre å kunngjøre sine barn,
et suscitavit testimonium in Iacob et legem posuit in Israhel quanta mandavit patribus nostris nota facere ea filiis suis
6 forat den kommende slekt, de barn som skulde fødes, kunde kjenne dem, kunde stå frem og fortelle dem for sine barn
ut cognoscat generatio altera filii qui nascentur et exsurgent et narrabunt filiis suis
7 og sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud
ut ponant in Deo spem suam et non obliviscantur opera Dei et mandata eius exquirant
8 og ikke være som deres fedre, en opsetsig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte fast, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.
ne fiant sicut patres eorum generatio prava et exasperans generatio quae non direxit cor suum et non est creditus cum Deo spiritus eius
9 Efra'ims barn, de rustede bueskyttere, vendte om på stridens dag.
filii Effrem intendentes et mittentes arcus conversi sunt in die belli
10 De holdt ikke Guds pakt og vilde ikke vandre i hans lov,
non custodierunt testamentum Dei et in lege eius noluerunt ambulare
11 og de glemte hans store gjerninger og de under som han hadde latt dem se.
et obliti sunt benefactorum eius et mirabilium eius quae ostendit eis
12 For deres fedres øine hadde han gjort under i Egyptens land, på Soans mark.
coram patribus eorum quae fecit mirabilia in terra Aegypti in campo Taneos
13 Han kløvde havet og lot dem gå gjennem det og lot vannet stå som en dynge.
interrupit mare et perduxit eos statuit aquas quasi utrem
14 Og han ledet dem ved skyen om dagen og hele natten ved ildens lys.
et deduxit eos in nube diei et tota nocte in inluminatione ignis
15 Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke som av store vanndyp.
interrupit petram in heremo et adaquavit eos velut in abysso multa
16 Og han lot bekker gå ut av klippen og vann flyte ned som strømmer.
et eduxit aquam de petra et deduxit tamquam flumina aquas
17 Men de blev ennu ved å synde mot ham, å være gjenstridige mot den Høieste i ørkenen.
et adposuerunt adhuc peccare ei in ira excitaverunt Excelsum in inaquoso
18 Og de fristet Gud i sitt hjerte, så de krevde mat efter sin lyst.
et temptaverunt Deum in cordibus suis ut peterent escas animabus suis
19 Og de talte mot Gud, de sa: Kan vel Gud dekke bord i ørkenen?
et male locuti sunt de Deo dixerunt numquid poterit Deus parare mensam in deserto
20 Se, han har slått klippen så det fløt ut vann, og bekker strømmet over; mon han også kan gi brød, eller kan han komme med kjøtt til sitt folk?
quoniam percussit petram et fluxerunt aquae et torrentes inundaverunt numquid et panem potest dare aut parare mensam populo suo
21 Derfor, da Herren hørte det, harmedes han, og ild optendtes mot Jakob, og vrede reiste sig mot Israel,
ideo audivit Dominus et distulit et ignis accensus est in Iacob et ira ascendit in Israhel
22 fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse.
quia non crediderunt in Deo nec speraverunt in salutare eius
23 Og han gav skyene der oppe befaling og åpnet himmelens porter.
et mandavit nubibus desuper et ianuas caeli aperuit
24 Og han lot manna regne over dem til føde og gav dem himmelkorn.
et pluit illis manna ad manducandum et panem caeli dedit eis
25 Englebrød åt enhver; han sendte dem næring til mette.
panem angelorum manducavit homo cibaria misit eis in abundantiam
26 Han lot østenvinden fare ut i himmelen og førte sønnenvinden frem ved sin styrke.
transtulit austrum de caelo et induxit in virtute sua africum
27 Og han lot kjøtt regne ned over dem som støv og vingede fugler som havets sand,
et pluit super eos sicut pulverem carnes et sicut harenam maris volatilia pinnata
28 og han lot dem falle ned midt i deres leir, rundt omkring deres boliger.
et ceciderunt in medio castrorum eorum circa tabernacula eorum
29 Og de åt og blev såre mette, og det de lystet efter, gav han dem.
et manducaverunt et saturati sunt nimis et desiderium eorum adtulit eis
30 De hadde ennu ikke latt fare det de lystet efter, ennu var deres mat i deres munn,
non sunt fraudati a desiderio suo adhuc escae eorum erant in ore ipsorum
31 da reiste Guds vrede sig mot dem, og han herjet blandt deres kraftfulle menn, og Israels unge menn slo han ned.
et ira Dei ascendit in eos et occidit pingues eorum et electos Israhel inpedivit
32 Med alt dette syndet de enda og trodde ikke på hans undergjerninger.
in omnibus his peccaverunt adhuc et non crediderunt mirabilibus eius
33 Derfor lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i forskrekkelse.
et defecerunt in vanitate dies eorum et anni eorum cum festinatione
34 Når han herjet blandt dem, da spurte de efter ham og vendte om og søkte Gud
cum occideret eos quaerebant eum et revertebantur et diluculo veniebant ad Deum
35 og kom i hu at Gud var deres klippe, og den høieste Gud deres gjenløser.
et rememorati sunt quia Deus adiutor est eorum et Deus excelsus redemptor eorum est
36 Men de smigret for ham med sin munn og løi for ham med sin tunge.
et dilexerunt eum in ore suo et lingua sua mentiti sunt ei
37 Og deres hjerte hang ikke fast ved ham, og de var ikke tro mot hans pakt.
cor autem ipsorum non erat rectum cum eo nec fideles habiti sunt in testamento eius
38 Men han, han er miskunnelig, han tilgir misgjerning og forderver ikke; mange ganger lot han sin vrede vende om og lot ikke all sin harme bryte frem.
ipse autem est misericors et propitius fiet peccatis eorum et non perdet eos et abundabit ut avertat iram suam et non accendet omnem iram suam
39 Og han kom i hu at de var kjød, et åndepust som farer avsted og ikke kommer tilbake.
et recordatus est quia caro sunt spiritus vadens et non rediens
40 Hvor titt var de ikke gjenstridige mot ham i ørkenen, gjorde ham sorg på de øde steder!
quotiens exacerbaverunt eum in deserto in ira concitaverunt eum in inaquoso
41 Og de fristet Gud på ny og krenket Israels Hellige.
et conversi sunt et temptaverunt Deum et Sanctum Israhel exacerbaverunt
42 De kom ikke hans hånd i hu den dag han forløste dem fra fienden,
non sunt recordati manus eius die qua redemit eos de manu tribulantis
43 han som gjorde sine tegn i Egypten og sine under på Soans mark.
sicut posuit in Aegypto signa sua et prodigia sua in campo Taneos
44 Han gjorde deres elver til blod, og sine rinnende vann kunde de ikke drikke.
et convertit in sanguine flumina eorum et imbres eorum ne biberent
45 Han sendte imot dem fluesvermer som fortærte dem, og frosk som fordervet dem.
misit in eos cynomiam et comedit eos et ranam et disperdit eos
46 Og han gav gnageren deres grøde og gresshoppen deres høst.
et dedit erugini fructus eorum et labores eorum lucustae
47 Han slo deres vintrær ned med hagl og deres morbærtrær med haglstener.
et occidit in grandine vineam eorum et moros eorum in pruina
48 Og han overgav deres fe til haglet og deres hjorder til ildsluer.
et tradidit grandini iumenta eorum et possessionem eorum igni
49 Han slapp sin brennende vrede løs mot dem, harme og forbitrelse og trengsel, en sending av ulykkes-bud.
misit in eos iram indignationis suae indignationem et iram et tribulationem inmissionem per angelos malos
50 Han brøt vei for sin vrede, sparte ikke deres sjel for døden, overgav deres liv til pesten.
viam fecit semitae irae suae non pepercit a morte animarum eorum et iumenta eorum in morte conclusit
51 Og han slo alle førstefødte i Egypten, styrkens førstegrøde i Kams telter.
et percussit omne primitivum in terra Aegypti primitias laborum eorum in tabernaculis Cham
52 Og han lot sitt folk bryte op som en fåreflokk og førte dem som en hjord i ørkenen.
et abstulit sicut oves populum suum et perduxit eos tamquam gregem in deserto
53 Og han ledet dem tryggelig, og de fryktet ikke, men havet skjulte deres fiender.
et deduxit eos in spe et non timuerunt et inimicos eorum operuit mare
54 Og han førte dem til sitt hellige landemerke, til det berg hans høire hånd hadde vunnet.
et induxit eos in montem sanctificationis suae montem quem adquisivit dextera eius et eiecit a facie eorum gentes et sorte divisit eis terram in funiculo distributionis
55 Og han drev hedningene ut for deres åsyn og lot deres land tilfalle dem som arvedel og lot Israels stammer bo i deres telter.
et habitare fecit in tabernaculis eorum tribus Israhel
56 Men de fristet Gud, den Høieste, og var gjenstridige mot ham, og de aktet ikke på hans vidnesbyrd.
et temptaverunt et exacerbaverunt Deum excelsum et testimonia eius non custodierunt
57 De vek av og var troløse, som deres fedre, de vendte om, likesom en bue som svikter.
et averterunt se et non servaverunt pactum quemadmodum patres eorum conversi sunt in arcum pravum
58 Og de vakte hans harme med sine offerhauger og gjorde ham nidkjær med sine utskårne billeder.
et in ira concitaverunt eum in collibus suis et in sculptilibus suis ad aemulationem eum provocaverunt
59 Gud hørte det og blev vred, og han blev såre kjed av Israel.
audivit Deus et sprevit et ad nihilum redegit valde Israhel
60 Og han forlot sin bolig i Silo, det telt han hadde opslått blandt menneskene.
et reppulit tabernaculum Selo tabernaculum suum ubi habitavit in hominibus
61 Og han overgav sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd.
et tradidit in captivitatem virtutem eorum et pulchritudinem eorum in manus inimici
62 Og han overgav sitt folk til sverdet og harmedes på sin arv.
et conclusit in gladio populum suum et hereditatem suam sprevit
63 Ild fortærte dets unge menn, og dets jomfruer fikk ingen brudesang.
iuvenes eorum comedit ignis et virgines eorum non sunt lamentatae
64 Dets prester falt for sverdet, og dets enker holdt ikke klagemål.
sacerdotes eorum in gladio ceciderunt et viduae eorum non plorabuntur
65 Da våknet Herren som en sovende, som en helt som jubler av vin.
et excitatus est tamquam dormiens Dominus tamquam potens crapulatus a vino
66 Og han slo sine motstandere tilbake, påførte dem en evig skam.
et percussit inimicos suos in posteriora obprobrium sempiternum dedit illis
67 Og han forkastet Josefs telt og utvalgte ikke Efra'ims stamme,
et reppulit tabernaculum Ioseph et tribum Effrem non elegit
68 men han utvalgte Juda stamme, Sions berg som han elsket.
et elegit tribum Iuda montem Sion quem dilexit
69 Og han bygget sin helligdom lik høie fjell, lik jorden, som han har grunnfestet for evig tid.
et aedificavit sicut unicornium sanctificium suum in terra quam fundavit in saecula
70 Og han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra fårehegnene;
et elegit David servum suum et sustulit eum de gregibus ovium de post fetantes accepit eum
71 fra de melkende får som han gikk bakefter, hentet han ham til å vokte Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.
pascere Iacob servum suum et Israhel hereditatem suam
72 Og han voktet dem efter sitt hjertes opriktighet og ledet dem med sin forstandige hånd.
et pavit eos in innocentia cordis sui et in intellectibus manuum suarum deduxit eos
