Salmenes 78
1 En læresalme av Asaf. Lytt, mitt folk, til min lære, bøi eders ører til min munns ord!
(아삽의 마스길) 내 백성이여, 내 교훈을 들으며 내 입의 말에 귀를 기울일지어다
2 Jeg vil oplate min munn med tankesprog, jeg vil la utstrømme gåtefulle ord fra fordums tid.
내가 입을 열고 비유를 베풀어서 옛 비밀한 말을 발표하리니
3 Det vi har hørt og vet, og det våre fedre har fortalt oss,
이는 우리가 들은 바요 아는 바요 우리 열조가 우리에게 전한 바라
4 det vil vi ikke dølge for deres barn, men for den kommende slekt fortelle Herrens pris og hans styrke og de undergjerninger som han har gjort.
우리가 이를 그 자손에게 숨기지 아니하고 여호와의 영예와 그 능력과 기이한 사적을 후대에 전하리로다
5 Han har reist et vidnesbyrd i Jakob og satt en lov i Israel, som han bød våre fedre å kunngjøre sine barn,
여호와께서 증거를 야곱에게 세우시며 법도를 이스라엘에게 정하시고 우리 열조에게 명하사 저희 자손에게 알게 하라 하셨으니
6 forat den kommende slekt, de barn som skulde fødes, kunde kjenne dem, kunde stå frem og fortelle dem for sine barn
이는 저희로 후대 곧 후생 자손에게 이를 알게 하고 그들은 일어나 그 자손에게 일러서
7 og sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud
저희로 그 소망을 하나님께 두며 하나님의 행사를 잊지 아니하고 오직 그 계명을 지켜서
8 og ikke være som deres fedre, en opsetsig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte fast, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.
그 열조 곧 완고하고 패역하여 그 마음이 정직하지 못하며 그 심령은 하나님께 충성치 아니한 세대와 같지 않게 하려 하심이로다
9 Efra'ims barn, de rustede bueskyttere, vendte om på stridens dag.
에브라임 자손은 병기를 갖추며 활을 가졌으나 전쟁의 날에 물러갔도다
10 De holdt ikke Guds pakt og vilde ikke vandre i hans lov,
저희가 하나님의 언약을 지키지 아니하고 그 율법 준행하기를 거절하며
11 og de glemte hans store gjerninger og de under som han hadde latt dem se.
여호와의 행하신 것과 저희에게 보이신 기사를 잊었도다
12 For deres fedres øine hadde han gjort under i Egyptens land, på Soans mark.
옛적에 하나님이 애굽 땅 소안 들에서 기이한 일을 저희 열조의 목전에서 행하셨으되
13 Han kløvde havet og lot dem gå gjennem det og lot vannet stå som en dynge.
저가 바다를 갈라 물을 무더기 같이 서게 하시고 저희로 지나게 하셨으며
14 Og han ledet dem ved skyen om dagen og hele natten ved ildens lys.
낮에는 구름으로 온 밤에는 화광으로 인도하셨으며
15 Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke som av store vanndyp.
광야에서 반석을 쪼개시고 깊은 수원에서 나는 것 같이 저희에게 물을 흡족히 마시우셨으며
16 Og han lot bekker gå ut av klippen og vann flyte ned som strømmer.
또 반석에서 시내를 내사 물이 강 같이 흐르게 하셨으나
17 Men de blev ennu ved å synde mot ham, å være gjenstridige mot den Høieste i ørkenen.
저희는 계속하여 하나님께 범죄하여 황야에서 지존자를 배반하였도다
18 Og de fristet Gud i sitt hjerte, så de krevde mat efter sin lyst.
저희가 저희 탐욕대로 식물을 구하여 그 심중에 하나님을 시험하였으며
19 Og de talte mot Gud, de sa: Kan vel Gud dekke bord i ørkenen?
그 뿐 아니라 하나님을 대적하여 말하기를 하나님이 광야에서 능히 식탁을 준비하시랴
20 Se, han har slått klippen så det fløt ut vann, og bekker strømmet over; mon han også kan gi brød, eller kan han komme med kjøtt til sitt folk?
저가 반석을 쳐서 물을 내시매 시내가 넘쳤거니와 또 능히 떡을 주시며 그 백성을 위하여 고기를 예비하시랴 하였도다
21 Derfor, da Herren hørte det, harmedes han, og ild optendtes mot Jakob, og vrede reiste sig mot Israel,
그러므로 여호와께서 듣고 노하심이여 야곱을 향하여 노가 맹렬하며 이스라엘을 향하여 노가 올랐으니
22 fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse.
이는 하나님을 믿지 아니하며 그 구원을 의지하지 아니한 연고로다
23 Og han gav skyene der oppe befaling og åpnet himmelens porter.
그러나 저가 오히려 위의 궁창을 명하시며 하늘 문을 여시고
24 Og han lot manna regne over dem til føde og gav dem himmelkorn.
저희에게 만나를 비같이 내려 먹이시며 하늘 양식으로 주셨나니
25 Englebrød åt enhver; han sendte dem næring til mette.
사람이 권세 있는 자의 떡을 먹음이여 하나님이 식물을 충족히 주셨도다
26 Han lot østenvinden fare ut i himmelen og førte sønnenvinden frem ved sin styrke.
저가 동풍으로 하늘에서 일게 하시며 그 권능으로 남풍을 인도하시고
27 Og han lot kjøtt regne ned over dem som støv og vingede fugler som havets sand,
저희에게 고기를 티끌같이 내리시니 곧 바다 모래 같은 나는 새라
28 og han lot dem falle ned midt i deres leir, rundt omkring deres boliger.
그 진중에 떨어지게 하사 그 거처에 둘리셨도다
29 Og de åt og blev såre mette, og det de lystet efter, gav han dem.
저희가 먹고 배불렀나니 하나님이 저희 소욕대로 주셨도다
30 De hadde ennu ikke latt fare det de lystet efter, ennu var deres mat i deres munn,
저희가 그 욕심에서 떠나지 아니하고 저희 식물이 아직 그 입에 있을 때에
31 da reiste Guds vrede sig mot dem, og han herjet blandt deres kraftfulle menn, og Israels unge menn slo han ned.
하나님이 저희를 대하여 노를 발하사 저희 중 살진 자를 죽이시며 이스라엘의 청년을 쳐 엎드러뜨리셨도다
32 Med alt dette syndet de enda og trodde ikke på hans undergjerninger.
그럴지라도 저희가 오히려 범죄하여 그의 기사를 믿지 아니하였으므로
33 Derfor lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i forskrekkelse.
하나님이 저희 날을 헛되이 보내게 하시며 저희 해를 두렵게 지내게 하셨도다
34 Når han herjet blandt dem, da spurte de efter ham og vendte om og søkte Gud
하나님이 저희를 죽이실 때에 저희가 그에게 구하며 돌이켜 하나님을 간절히 찾았고
35 og kom i hu at Gud var deres klippe, og den høieste Gud deres gjenløser.
하나님이 저희의 반석이시요 지존하신 하나님이 저희 구속자이심을 기억하였도다
36 Men de smigret for ham med sin munn og løi for ham med sin tunge.
그러나 저희가 입으로 그에게 아첨하며 자기 혀로 그에게 거짓을 말하였으니
37 Og deres hjerte hang ikke fast ved ham, og de var ikke tro mot hans pakt.
이는 하나님께 향하는 저희 마음이 정함이 없으며 그의 언약에 성실치 아니하였음이로다
38 Men han, han er miskunnelig, han tilgir misgjerning og forderver ikke; mange ganger lot han sin vrede vende om og lot ikke all sin harme bryte frem.
오직 하나님은 자비하심으로 죄악을 사하사 멸하지 아니하시고 그 진노를 여러번 돌이키시며 그 분을 다 발하지 아니하셨으니
39 Og han kom i hu at de var kjød, et åndepust som farer avsted og ikke kommer tilbake.
저희는 육체 뿐이라 가고 다시 오지 못하는 바람임을 기억하셨음이로다
40 Hvor titt var de ikke gjenstridige mot ham i ørkenen, gjorde ham sorg på de øde steder!
저희가 광야에서 그를 반항하며 사막에서 그를 슬프시게 함이 몇번인고
41 Og de fristet Gud på ny og krenket Israels Hellige.
저희가 돌이켜 하나님을 재삼 시험하며 이스라엘의 거룩한 자를 격동하였도다
42 De kom ikke hans hånd i hu den dag han forløste dem fra fienden,
저희가 그의 권능을 기억지 아니하며 대적에게서 구속하신 날도 생각지 아니하였도다
43 han som gjorde sine tegn i Egypten og sine under på Soans mark.
그 때에 하나님이 애굽에서 그 징조를, 소안 들에서 그 기사를 나타내사
44 Han gjorde deres elver til blod, og sine rinnende vann kunde de ikke drikke.
저희의 강과 시내를 피로 변하여 저희로 마실수 없게 하시며
45 Han sendte imot dem fluesvermer som fortærte dem, og frosk som fordervet dem.
파리 떼를 저희 중에 보내어 물게 하시고 개구리를 보내어 해하게 하셨으며
46 Og han gav gnageren deres grøde og gresshoppen deres høst.
저희의 토산물을 황충에게 주시며 저희의 수고한 것을 메뚜기에게 주셨으며
47 Han slo deres vintrær ned med hagl og deres morbærtrær med haglstener.
저희 포도나무를 우박으로, 저희 뽕나무를 서리로 죽이셨으며
48 Og han overgav deres fe til haglet og deres hjorder til ildsluer.
저희 가축을 우박에, 저희 양떼를 번갯불에 붙이셨으며
49 Han slapp sin brennende vrede løs mot dem, harme og forbitrelse og trengsel, en sending av ulykkes-bud.
그 맹렬한 노와 분과 분노와 고난 곧 벌하는 사자들을 저희에게 내려 보내셨으며
50 Han brøt vei for sin vrede, sparte ikke deres sjel for døden, overgav deres liv til pesten.
그 노를 위하여 치도하사 저희 혼의 사망을 면케 아니하시고 저희 생명을 염병에 붙이셨으며
51 Og han slo alle førstefødte i Egypten, styrkens førstegrøde i Kams telter.
애굽에서 모든 장자 곧 함의 장막에 있는 그 기력의 시작을 치셨으나
52 Og han lot sitt folk bryte op som en fåreflokk og førte dem som en hjord i ørkenen.
자기 백성을 양 같이 인도하여 내시고 광야에서 양떼같이 지도하셨도다
53 Og han ledet dem tryggelig, og de fryktet ikke, men havet skjulte deres fiender.
저희를 안전히 인도하시니 저희는 두려움이 없었으나 저희 원수는 바다에 엄몰되었도다
54 Og han førte dem til sitt hellige landemerke, til det berg hans høire hånd hadde vunnet.
저희를 그 성소의 지경 곧 그의 오른손이 취하신 산으로 인도하시고
55 Og han drev hedningene ut for deres åsyn og lot deres land tilfalle dem som arvedel og lot Israels stammer bo i deres telter.
또 열방을 저희 앞에서 쫓아 내시며 줄로 저희 기업을 분배하시고 이스라엘 지파로 그 장막에 거하게 하셨도다
56 Men de fristet Gud, den Høieste, og var gjenstridige mot ham, og de aktet ikke på hans vidnesbyrd.
그럴지라도 저희가 지존하신 하나님을 시험하며 반항하여 그 증거를 지키지 아니하며
57 De vek av og var troløse, som deres fedre, de vendte om, likesom en bue som svikter.
저희 열조같이 배반하고 궤사를 행하여 속이는 활 같이 빗가서
58 Og de vakte hans harme med sine offerhauger og gjorde ham nidkjær med sine utskårne billeder.
자기 산당으로 그 노를 격동하며 저희 조각한 우상으로 그를 진노케 하였으매
59 Gud hørte det og blev vred, og han blev såre kjed av Israel.
하나님이 들으시고 분내어 이스라엘을 크게 미워하사
60 Og han forlot sin bolig i Silo, det telt han hadde opslått blandt menneskene.
실로의 성막 곧 인간에 세우신 장막을 떠나시고
61 Og han overgav sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd.
그 능력된 자를 포로에 붙이시며 자기 영광을 대적의 손에 붙이시고
62 Og han overgav sitt folk til sverdet og harmedes på sin arv.
그 백성을 또 칼에 붙이사 그의 기업에게 분내셨으니
63 Ild fortærte dets unge menn, og dets jomfruer fikk ingen brudesang.
저희 청년은 불에 살라지고 저희 처녀에게는 혼인 노래가 없으며
64 Dets prester falt for sverdet, og dets enker holdt ikke klagemål.
저희 제사장들은 칼에 엎드러지고 저희 과부들은 애곡하지 못하였도다
65 Da våknet Herren som en sovende, som en helt som jubler av vin.
때에 주께서 자다가 깬 자 같이 포도주로 인하여 외치는 용사 같이 일어나사
66 Og han slo sine motstandere tilbake, påførte dem en evig skam.
그 대적들을 쳐 물리쳐서 길이 욕되게 하시고
67 Og han forkastet Josefs telt og utvalgte ikke Efra'ims stamme,
또 요셉의 장막을 싫어 버리시며 에브라임 지파를 택하지 아니하시고
68 men han utvalgte Juda stamme, Sions berg som han elsket.
오직 유다 지파와 그 사랑하시는 시온산을 택하시고
69 Og han bygget sin helligdom lik høie fjell, lik jorden, som han har grunnfestet for evig tid.
그 성소를 산의 높음 같이, 영원히 두신 땅 같이 지으셨으며
70 Og han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra fårehegnene;
또 그 종 다윗을 택하시되 양의 우리에서 취하시며
71 fra de melkende får som han gikk bakefter, hentet han ham til å vokte Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.
젖 양을 지키는 중에서 저희를 이끄사 그 백성인 야곱 그 기업인 이스라엘을 기르게 하셨더니
72 Og han voktet dem efter sitt hjertes opriktighet og ledet dem med sin forstandige hånd.
이에 저가 그 마음의 성실함으로 기르고 그 손의 공교함으로 지도하였도다
