Salmenes 78
1 En læresalme av Asaf. Lytt, mitt folk, til min lære, bøi eders ører til min munns ord!
Maschil di Asaf ASCOLTA, o popol mio, la mia dottrina; Porgete gli orecchi alle parole della mia bocca.
2 Jeg vil oplate min munn med tankesprog, jeg vil la utstrømme gåtefulle ord fra fordums tid.
Io aprirò la mia bocca in sentenza; Io sgorgherò detti notevoli [di cose] antiche;
3 Det vi har hørt og vet, og det våre fedre har fortalt oss,
Le quali noi abbiamo udite, e sappiamo, E le quali i nostri padri ci han raccontate.
4 det vil vi ikke dølge for deres barn, men for den kommende slekt fortelle Herrens pris og hans styrke og de undergjerninger som han har gjort.
Noi non [le] celeremo a' lor figliuoli, alla generazione a venire; Noi racconteremo le lodi del Signore, E la sua forza, e le sue maraviglie ch'egli ha fatte.
5 Han har reist et vidnesbyrd i Jakob og satt en lov i Israel, som han bød våre fedre å kunngjøre sine barn,
Egli ha fermata la testimonianza in Giacobbe, Ed ha posta la Legge in Israele; Le quali egli comandò a' nostri padri di fare assapere a' lor figliuoli;
6 forat den kommende slekt, de barn som skulde fødes, kunde kjenne dem, kunde stå frem og fortelle dem for sine barn
Acciocchè la generazione a venire, i figliuoli [che] nascerebbero, [le] sapessero, [E] si mettessero a narrar[le] a' lor figliuoli;
7 og sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud
E ponessero in Dio la loro speranza, E non dimenticassero le opere di Dio. Ed osservassero i suoi comandamenti;
8 og ikke være som deres fedre, en opsetsig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte fast, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.
E non fossero come i lor padri, Generazione ritrosa e ribella; Generazione che non dirizzò il cuor suo, Il cui spirito non [fu] leale inverso Dio.
9 Efra'ims barn, de rustede bueskyttere, vendte om på stridens dag.
I figliuoli di Efraim, gente di guerra, [buoni] arcieri, Voltarono le spalle al dì della battaglia.
10 De holdt ikke Guds pakt og vilde ikke vandre i hans lov,
Non avevano osservato il patto di Dio, Ed avevano ricusato di camminar nella sua Legge;
11 og de glemte hans store gjerninger og de under som han hadde latt dem se.
Ed avevano dimenticate le sue opere, E le maraviglie ch'egli aveva lor fatte vedere.
12 For deres fedres øine hadde han gjort under i Egyptens land, på Soans mark.
Egli aveva fatti miracoli in presenza de' padri loro, Nel paese di Egitto, nel territorio di Soan.
13 Han kløvde havet og lot dem gå gjennem det og lot vannet stå som en dynge.
Egli aveva fesso il mare, e li aveva fatti passare per mezzo; Ed aveva fermate le acque come un mucchio.
14 Og han ledet dem ved skyen om dagen og hele natten ved ildens lys.
E li aveva condotti di giorno colla nuvola, E tutta notte colla luce del fuoco.
15 Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke som av store vanndyp.
Egli aveva schiantate le rupi nel deserto, E li aveva copiosamente abbeverati, come di gorghi;
16 Og han lot bekker gå ut av klippen og vann flyte ned som strømmer.
Ed aveva fatto uscir de' ruscelli della roccia, E colare acque, a guisa di fiumi.
17 Men de blev ennu ved å synde mot ham, å være gjenstridige mot den Høieste i ørkenen.
Ma essi continuarono a peccar contro a lui, Provocando l'Altissimo a sdegno nel deserto;
18 Og de fristet Gud i sitt hjerte, så de krevde mat efter sin lyst.
E tentarono Iddio nel cuor loro, Chiedendo vivanda a lor voglia;
19 Og de talte mot Gud, de sa: Kan vel Gud dekke bord i ørkenen?
E parlarono contro a Dio, [E] dissero: Potrebbe Iddio Metterci tavola nel deserto?
20 Se, han har slått klippen så det fløt ut vann, og bekker strømmet over; mon han også kan gi brød, eller kan han komme med kjøtt til sitt folk?
Ecco, egli percosse la roccia, e ne colarono acque, E ne traboccarono torrenti; Potrebbe egli eziandio dar del pane, [O] apparecchiar della carne al suo popolo?
21 Derfor, da Herren hørte det, harmedes han, og ild optendtes mot Jakob, og vrede reiste sig mot Israel,
Perciò, il Signore, avendoli uditi, si adirò fieramente; Ed un fuoco si accese contro a Giacobbe, Ed anche l'ira [gli] montò contro ad Israele;
22 fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse.
Perciocchè non avevano creduto in Dio, E non si erano confidati nella sua salvazione;
23 Og han gav skyene der oppe befaling og åpnet himmelens porter.
E pure egli aveva comandato alle nuvole di sopra, Ed aveva aperte le porte del cielo;
24 Og han lot manna regne over dem til føde og gav dem himmelkorn.
Ed aveva fatta piovere sopra loro la manna da mangiare, Ed aveva loro dato del frumento del cielo.
25 Englebrød åt enhver; han sendte dem næring til mette.
L'uomo mangiò del pane degli Angeli; Egli mandò loro della vivanda a sazietà.
26 Han lot østenvinden fare ut i himmelen og førte sønnenvinden frem ved sin styrke.
Egli fece levar nel cielo il vento orientale, E per la sua forza addusse l'Austro;
27 Og han lot kjøtt regne ned over dem som støv og vingede fugler som havets sand,
E fece piover sopra loro della carne, a guisa di polvere; Ed uccelli, a giusa della rena del mare.
28 og han lot dem falle ned midt i deres leir, rundt omkring deres boliger.
E [li] fece cadere in mezzo al lor campo, D'intorno a' lor padiglioni.
29 Og de åt og blev såre mette, og det de lystet efter, gav han dem.
Ed essi mangiarono, e furono grandemente satollati; E [Iddio] fece lor venire ciò che desideravano.
30 De hadde ennu ikke latt fare det de lystet efter, ennu var deres mat i deres munn,
Essi non si erano [ancora] stolti dalla lor cupidigia; [Avevano] ancora il cibo loro nella bocca,
31 da reiste Guds vrede sig mot dem, og han herjet blandt deres kraftfulle menn, og Israels unge menn slo han ned.
Quando l'ira montò a Dio contro a loro, Ed uccise i più grassi di loro, Ed abbattè la scelta d'Israele.
32 Med alt dette syndet de enda og trodde ikke på hans undergjerninger.
Con tutto ciò peccarono ancora, E non credettero alle sue maraviglie.
33 Derfor lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i forskrekkelse.
Laonde egli consumò i lor giorni in vanità, E gli anni loro in ispaventi.
34 Når han herjet blandt dem, da spurte de efter ham og vendte om og søkte Gud
Quando egli li uccideva, essi lo richiedevano, E ricercavano di nuovo Iddio.
35 og kom i hu at Gud var deres klippe, og den høieste Gud deres gjenløser.
E si ricordavano che Iddio [era] la lor Rocca, E [che] l'Iddio altissimo [era] il lor Redentore.
36 Men de smigret for ham med sin munn og løi for ham med sin tunge.
Ma lo lusingavano colla lor bocca, E gli mentivano colla lor lingua;
37 Og deres hjerte hang ikke fast ved ham, og de var ikke tro mot hans pakt.
E il cuor loro non [era] diritto inverso lui, E non erano leali nel suo patto.
38 Men han, han er miskunnelig, han tilgir misgjerning og forderver ikke; mange ganger lot han sin vrede vende om og lot ikke all sin harme bryte frem.
E pure egli, [che è] pietoso, purgò la loro iniquità, e non li distrusse; E più e più volte racquetò l'ira sua, e non commosse tutto il suo cruccio;
39 Og han kom i hu at de var kjød, et åndepust som farer avsted og ikke kommer tilbake.
E si ricordò ch'erano carne; Un fiato che passa, e non ritorna.
40 Hvor titt var de ikke gjenstridige mot ham i ørkenen, gjorde ham sorg på de øde steder!
Quante volte lo provocarono essi a sdegno nel deserto, [E] lo contristarono nella solitudine!
41 Og de fristet Gud på ny og krenket Israels Hellige.
E tornarono a tentare Iddio, E limitarono il Santo d'Israele.
42 De kom ikke hans hånd i hu den dag han forløste dem fra fienden,
Essi non si erano ricordati della sua mano, [Nè] del giorno nel quale li aveva riscossi dal nemico.
43 han som gjorde sine tegn i Egypten og sine under på Soans mark.
(Come egli aveva eseguiti i suoi segni in Egitto, E i suoi miracoli nel territorio di Soan.
44 Han gjorde deres elver til blod, og sine rinnende vann kunde de ikke drikke.
Ed aveva cangiati i fiumi, e i rivi degli Egizi in sangue, [Talchè] essi non [ne] potevano bere.
45 Han sendte imot dem fluesvermer som fortærte dem, og frosk som fordervet dem.
[Ed] aveva mandata contro a loro una mischia [d'insetti] che li mangiarono; E rane, che li distrussero.
46 Og han gav gnageren deres grøde og gresshoppen deres høst.
Ed aveva dati i lor frutti a' bruchi, E le lor fatiche alle locuste.
47 Han slo deres vintrær ned med hagl og deres morbærtrær med haglstener.
Ed aveva guastate le lor vigne colla gragnuola, E i lor sicomori colla tempesta.
48 Og han overgav deres fe til haglet og deres hjorder til ildsluer.
Ed aveva dati alla grandine i lor bestiami, E le lor gregge a' folgori.
49 Han slapp sin brennende vrede løs mot dem, harme og forbitrelse og trengsel, en sending av ulykkes-bud.
[Ed] aveva mandato sopra loro l'ardore della sua ira, Indegnazione, cruccio e distretta; Una mandata d'angeli maligni.
50 Han brøt vei for sin vrede, sparte ikke deres sjel for døden, overgav deres liv til pesten.
[Ed] aveva appianato il sentiero alla sua ira, [E] non aveva scampata l'anima loro dalla morte, Ed aveva dato il lor bestiame alla mortalità.
51 Og han slo alle førstefødte i Egypten, styrkens førstegrøde i Kams telter.
Ed aveva percossi tutti i primogeniti in Egitto, E le primizie della forza ne' tabernacoli di Cam.
52 Og han lot sitt folk bryte op som en fåreflokk og førte dem som en hjord i ørkenen.
E [ne] aveva fatto partire il suo popolo, a guisa di pecore; E l'aveva condotto per lo deserto, come una mandra.
53 Og han ledet dem tryggelig, og de fryktet ikke, men havet skjulte deres fiender.
E l'aveva guidato sicuramente, senza spavento; E il mare aveva coperti i lor nemici.
54 Og han førte dem til sitt hellige landemerke, til det berg hans høire hånd hadde vunnet.
Ed egli li aveva introdotti nella contrada della sua santità, Nel monte [che] la sua destra ha conquistato.
55 Og han drev hedningene ut for deres åsyn og lot deres land tilfalle dem som arvedel og lot Israels stammer bo i deres telter.
Ed aveva scacciate le nazioni d'innanzi a loro, E le aveva fatte [loro] scadere in sorte di eredità, Ed aveva stanziate le tribù d'Israele nelle loro stanze.)
56 Men de fristet Gud, den Høieste, og var gjenstridige mot ham, og de aktet ikke på hans vidnesbyrd.
Ed avevano tentato, e provocato a sdegno l'Iddio altissimo, E non avevano osservate le sue testimonianze.
57 De vek av og var troløse, som deres fedre, de vendte om, likesom en bue som svikter.
Anzi si erano tratti indietro, E si erano portati dislealmente, Come i lor padri; [E] si erano rivolti come un arco fallace;
58 Og de vakte hans harme med sine offerhauger og gjorde ham nidkjær med sine utskårne billeder.
E l'avevano provocato ad ira co' loro alti luoghi, E commosso a gelosia colle loro sculture.
59 Gud hørte det og blev vred, og han blev såre kjed av Israel.
Iddio aveva udite [queste cose], e se n'era gravemente adirato, Ed aveva grandemente disdegnato Israele.
60 Og han forlot sin bolig i Silo, det telt han hadde opslått blandt menneskene.
Ed aveva abbandonato il tabernacolo di Silo; Il padiglione ch'egli aveva piantato per sua stanza fra gli uomini.
61 Og han overgav sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd.
Ed aveva abbandonata la sua forza, [ad esser menata] in cattività, E la sua gloria in man del nemico.
62 Og han overgav sitt folk til sverdet og harmedes på sin arv.
Ed aveva dato il suo popolo alla spada, E si era gravemente adirato contro alla sua eredità.
63 Ild fortærte dets unge menn, og dets jomfruer fikk ingen brudesang.
Il fuoco aveva consumati i suoi giovani; E le sue vergini non erano state lodate.
64 Dets prester falt for sverdet, og dets enker holdt ikke klagemål.
I suoi sacerdoti erano caduti per la spada; E le sue vedove non avevano pianto.
65 Da våknet Herren som en sovende, som en helt som jubler av vin.
Poi il Signore si risvegliò, Come uno che fosse stato addormentato; Come un [uomo] prode, che dà gridi dopo il vino.
66 Og han slo sine motstandere tilbake, påførte dem en evig skam.
E percosse i suoi nemici da tergo, E mise loro addosso un eterno vituperio.
67 Og han forkastet Josefs telt og utvalgte ikke Efra'ims stamme,
Ed avendo riprovato il tabernacolo di Giuseppe, E non avendo eletta la tribù di Efraim;
68 men han utvalgte Juda stamme, Sions berg som han elsket.
Egli elesse la tribù di Giuda; Il monte di Sion, il quale egli ama.
69 Og han bygget sin helligdom lik høie fjell, lik jorden, som han har grunnfestet for evig tid.
Ed edificò il suo santuario, a guisa di [palazzi] eccelsi; Come la terra [ch]'egli ha fondata in perpetuo.
70 Og han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra fårehegnene;
Ed elesse Davide, suo servitore, E lo prese dalle mandre delle pecore.
71 fra de melkende får som han gikk bakefter, hentet han ham til å vokte Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.
Di dietro alle [bestie] allattanti Egli lo condusse a pascer Giacobbe, suo popolo; Ed Israele sua eredità.
72 Og han voktet dem efter sitt hjertes opriktighet og ledet dem med sin forstandige hånd.
Ed egli li pasturò, secondo l'integrità del suo cuore; E li guidò, secondo il gran senno delle sue mani.
