Salmenes 78
1 En læresalme av Asaf. Lytt, mitt folk, til min lære, bøi eders ører til min munns ord!
Yon Sòm a Asaph Koute, O pèp mwen an a lenstriksyon mwen. Panche zòrèy Ou vè pawòl a bouch mwen.
2 Jeg vil oplate min munn med tankesprog, jeg vil la utstrømme gåtefulle ord fra fordums tid.
Mwen va ouvri bouch mwen avèk yon parabòl. Mwen va pale pawòl fonse a tan ansyen yo,
3 Det vi har hørt og vet, og det våre fedre har fortalt oss,
ke nou te tande, konnen e ke papa zansèt nou yo te fè nou konprann.
4 det vil vi ikke dølge for deres barn, men for den kommende slekt fortelle Herrens pris og hans styrke og de undergjerninger som han har gjort.
Nou p ap kache yo a pitit nou yo, men nou va pale a jenerasyon k ap vini yo, tout lwanj SENYÈ a, fòs Li ak gran mèvèy ke Li te konn fè yo.
5 Han har reist et vidnesbyrd i Jakob og satt en lov i Israel, som han bød våre fedre å kunngjøre sine barn,
Paske Li te etabli yon temwayaj nan Jacob e te chwazi yon lwa an Israël, sou (sila) Li te kòmande papa zansèt nou yo pou yo ta enstwi yo a pitit pa yo.
6 forat den kommende slekt, de barn som skulde fødes, kunde kjenne dem, kunde stå frem og fortelle dem for sine barn
Ke jenerasyon k ap vini an ta kab konnen. Menm pou (sila) ki poko fèt yo, pou yo ta kab leve e pale yo a pitit yo,
7 og sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud
pou yo kab mete konfyans yo nan Bondye e pa bliye zèv Bondye yo, men kenbe kòmandman Li yo.
8 og ikke være som deres fedre, en opsetsig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte fast, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.
Pou yo pa fè tankou papa zansèt yo, yon jenerasyon tèt di e rebèl, yon jenerasyon ki pa t gen kè fidèl, ki pa t gen lespri fidèl a Bondye.
9 Efra'ims barn, de rustede bueskyttere, vendte om på stridens dag.
Fis a Éphraïm yo ki kon tire flèch, te pote banza yo. Sepandan, nan jou batay la, yo te fè bak.
10 De holdt ikke Guds pakt og vilde ikke vandre i hans lov,
Yo pa t kenbe akò yo ak Bondye e te refize mache nan lalwa Li.
11 og de glemte hans store gjerninger og de under som han hadde latt dem se.
Yo te bliye zèv Li yo avèk mirak ke Li te montre yo.
12 For deres fedres øine hadde han gjort under i Egyptens land, på Soans mark.
Li te fòje mirak yo devan zansèt yo, nan peyi Égypte la ak nan chan Tsoan an.
13 Han kløvde havet og lot dem gå gjennem det og lot vannet stå som en dynge.
Li te divize lanmè a e te fè yo pase ladann. Li te fè dlo yo kanpe wo tankou yon gwo pil.
14 Og han ledet dem ved skyen om dagen og hele natten ved ildens lys.
Apre, Li te dirije yo avèk nwaj nan lajounen e nan tout nwit lan avèk limyè dife.
15 Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke som av store vanndyp.
Li te fann wòch yo nan dezè a e te bay yo anpil dlo pou bwè tankou nan fon yo.
16 Og han lot bekker gå ut av klippen og vann flyte ned som strømmer.
Li te fè parèt sous ki te pete sòti nan wòch la, e te fè dlo desann tankou larivyè.
17 Men de blev ennu ved å synde mot ham, å være gjenstridige mot den Høieste i ørkenen.
Sepandan, yo te kontinye peche kont Li, e fè rebèl kont Pi Wo a nan dezè a.
18 Og de fristet Gud i sitt hjerte, så de krevde mat efter sin lyst.
Konsa, nan kè yo, yo te pase Bondye a leprèv lè yo te mande manje selon dezi yo.
19 Og de talte mot Gud, de sa: Kan vel Gud dekke bord i ørkenen?
Wi, yo te pale kont Bondye. Yo te di: “Èske Bondye kapab prepare yon tab nan dezè a?
20 Se, han har slått klippen så det fløt ut vann, og bekker strømmet over; mon han også kan gi brød, eller kan han komme med kjøtt til sitt folk?
Gade byen, Li te frape wòch la pou dlo kouri sòti e gwo sous yo t ap debòde. Èske Li kapab bay pen tou? Èske Li kab founi vyann pou pèp Li a?”
21 Derfor, da Herren hørte det, harmedes han, og ild optendtes mot Jakob, og vrede reiste sig mot Israel,
Pou sa, SENYÈ a te tande e te ranpli ak kòlè. Konsa, yon dife te limen kont Jacob, e chalè te monte tou kont Israël.
22 fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse.
Paske yo pa t kwè nan Bondye, e pa t mete konfyans yo nan delivrans Li.
23 Og han gav skyene der oppe befaling og åpnet himmelens porter.
Men Li te kòmande nwaj anlè yo, e te louvri pòt syèl yo.
24 Og han lot manna regne over dem til føde og gav dem himmelkorn.
Li te fè lamàn vin tonbe tankou lapli sou yo, pou yo manje e te bay yo manje soti nan syèl la.
25 Englebrød åt enhver; han sendte dem næring til mette.
Lòm te manje manje a zanj yo. Li te voye manje ba yo an abondans.
26 Han lot østenvinden fare ut i himmelen og førte sønnenvinden frem ved sin styrke.
Li te fè van lès la vante nan syèl yo e avèk pwisans Li, Li te dirije van sid la.
27 Og han lot kjøtt regne ned over dem som støv og vingede fugler som havets sand,
Li te fè tonbe vyann sou yo tankou lapli, tankou pousyè, menm zwazo ak zèl tankou sab lanmè.
28 og han lot dem falle ned midt i deres leir, rundt omkring deres boliger.
Alò, Li te kite yo tonbe nan mitan kan an, toupatou abitasyon yo.
29 Og de åt og blev såre mette, og det de lystet efter, gav han dem.
Konsa, yo te manje vant plen, e sa yo te mande, se sa Li te bay yo.
30 De hadde ennu ikke latt fare det de lystet efter, ennu var deres mat i deres munn,
Avan, yo te satisfè dezi yo, pandan manje a te toujou nan bouch yo,
31 da reiste Guds vrede sig mot dem, og han herjet blandt deres kraftfulle menn, og Israels unge menn slo han ned.
kòlè Bondye te leve kont yo e te touye kèk nan pi vayan pami yo. Li te frape desann mesye pi chwazi Israël yo.
32 Med alt dette syndet de enda og trodde ikke på hans undergjerninger.
Malgre tout sa, yo te peche toujou, e pa t kwè nan zèv mèvèy Li yo.
33 Derfor lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i forskrekkelse.
Akoz sa, Li te fè jou yo fini mal, e ane yo nan laperèz sibit.
34 Når han herjet blandt dem, da spurte de efter ham og vendte om og søkte Gud
Lè Li te touye yo, nan lè sa a, yo te chache Li. Yo te retounen chache Li ak dilijans.
35 og kom i hu at Gud var deres klippe, og den høieste Gud deres gjenløser.
Konsa, yo te sonje ke Bondye te wòch yo, e Pi Wo a, redanmtè yo.
36 Men de smigret for ham med sin munn og løi for ham med sin tunge.
Men yo te twonpe Li ak bouch yo. Yo te manti a Li ak lang yo.
37 Og deres hjerte hang ikke fast ved ham, og de var ikke tro mot hans pakt.
Paske kè yo pa t fèm vè Li menm, ni yo pa t fidèl selon akò Li.
38 Men han, han er miskunnelig, han tilgir misgjerning og forderver ikke; mange ganger lot han sin vrede vende om og lot ikke all sin harme bryte frem.
Men Li menm, akoz mizerikòd Li, te padone inikite yo, e pa t detwi yo. Wi, souvan Li te ralanti kòlè Li e pa t kite tout kòlè li vin leve.
39 Og han kom i hu at de var kjød, et åndepust som farer avsted og ikke kommer tilbake.
Konsa, Li te sonje ke se sèl chè yo te ye, yon van pase ki pa retounen ankò.
40 Hvor titt var de ikke gjenstridige mot ham i ørkenen, gjorde ham sorg på de øde steder!
Konbyen fwa yo te fè rebèl kont Li nan dezè a, e te fè L soufri lapèn la nan savann an!
41 Og de fristet Gud på ny og krenket Israels Hellige.
Anpil fwa, yo te pase Bondye a leprèv, epi te fè (Sila) Ki Sen A Israël la soufri doulè.
42 De kom ikke hans hånd i hu den dag han forløste dem fra fienden,
Yo pa t sonje pwisans Li, ni jou ke Li te delivre yo nan men advèsè yo,
43 han som gjorde sine tegn i Egypten og sine under på Soans mark.
lè Li te akonpli mirak Li yo an Égypte ak mèvèy Li yo nan chan Tsoan an.
44 Han gjorde deres elver til blod, og sine rinnende vann kunde de ikke drikke.
Li te chanje rivyè yo an san. Konsa, nan sous yo, yo pa t kab bwè.
45 Han sendte imot dem fluesvermer som fortærte dem, og frosk som fordervet dem.
Li te voye pami yo mouch an gran kantite ki te devore yo, avèk krapo ki te detwi yo.
46 Og han gav gnageren deres grøde og gresshoppen deres høst.
Li te bay chan rekòlt a chwalbwa a, ak pwodwi travay yo a krikèt la.
47 Han slo deres vintrær ned med hagl og deres morbærtrær med haglstener.
Li te detwi chan fwi yo ak lagrèl e bwa sikomò yo ak fredi.
48 Og han overgav deres fe til haglet og deres hjorder til ildsluer.
Li te bay bèt yo tou a lagrèl e twoupo yo a loray.
49 Han slapp sin brennende vrede løs mot dem, harme og forbitrelse og trengsel, en sending av ulykkes-bud.
Li te voye sou yo chalè kòlè Li, gwo kòlè avèk endiyasyon ak twoub, ak yon bann zanj ki pou detwi yo.
50 Han brøt vei for sin vrede, sparte ikke deres sjel for døden, overgav deres liv til pesten.
Li te fè yon chemen pou lakòlè Li. Li pa t epagne nanm yo de lanmò, men te bay lavi yo a gwo fleyo.
51 Og han slo alle førstefødte i Egypten, styrkens førstegrøde i Kams telter.
Li te frape di tout premye ne an Égypte yo, premye sòti a fòs kouraj yo nan tant a Cham yo.
52 Og han lot sitt folk bryte op som en fåreflokk og førte dem som en hjord i ørkenen.
Men Li te mennen fè sòti pwòp pèp li a tankou mouton. Li te dirije yo nan dezè a tankou yon twoupo.
53 Og han ledet dem tryggelig, og de fryktet ikke, men havet skjulte deres fiender.
Li te dirije yo avèk swen pou yo pa pè, men lanmè te vale lènmi yo.
54 Og han førte dem til sitt hellige landemerke, til det berg hans høire hånd hadde vunnet.
Konsa, Li te mennen yo nan peyi sen Li an, vè peyi ti kolin ke men dwat Li te vin posede a.
55 Og han drev hedningene ut for deres åsyn og lot deres land tilfalle dem som arvedel og lot Israels stammer bo i deres telter.
Anplis, li te chase nasyon yo devan yo, te pataje pou yo yon eritaj selon mezi li, e te fè tribi Israël yo abite nan tant yo.
56 Men de fristet Gud, den Høieste, og var gjenstridige mot ham, og de aktet ikke på hans vidnesbyrd.
Sepandan, yo te tante e fè rebèl kont Bondye Pi Wo a, e pa t kenbe temwayaj Li yo,
57 De vek av og var troløse, som deres fedre, de vendte om, likesom en bue som svikter.
men te vire fè bak e te aji nan malveyans tankou papa zansèt yo. Yo te vire akote tankou yon banza ki tòde.
58 Og de vakte hans harme med sine offerhauger og gjorde ham nidkjær med sine utskårne billeder.
Paske yo te pwovoke Li avèk wo plas yo, e te fè L jalou avèk imaj taye yo.
59 Gud hørte det og blev vred, og han blev såre kjed av Israel.
Lè Bondye te tande, Li te vin ranpli avèk kòlè, e te vin deteste Israël anpil.
60 Og han forlot sin bolig i Silo, det telt han hadde opslått blandt menneskene.
Jiskaske Li te abandone abitasyon Silo, tant ke li te konn monte pami lòm nan,
61 Og han overgav sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd.
e te bay yo menm ki te fòs Li, an kaptivite, glwa Li nan men advèsè a.
62 Og han overgav sitt folk til sverdet og harmedes på sin arv.
Anplis, Li te livre pèp Li a de nepe e te vin ranpli avèk kòlè kont eritaj Li a.
63 Ild fortærte dets unge menn, og dets jomfruer fikk ingen brudesang.
Dife te devore jennonm Li yo e vyèj Li yo pa t gen chan maryaj.
64 Dets prester falt for sverdet, og dets enker holdt ikke klagemål.
Prèt Li yo te tonbe pa nepe e Vèv Li yo pa t kab kriye.
65 Da våknet Herren som en sovende, som en helt som jubler av vin.
Konsa, SENYÈ a te leve tankou se nan dòmi Li te ye, tankou yon gèrye ki rele fò akoz diven.
66 Og han slo sine motstandere tilbake, påførte dem en evig skam.
Li te pouse advèsè Li yo fè bak. Li te mete sou yo yon repwòch ki pa t ap fini menm.
67 Og han forkastet Josefs telt og utvalgte ikke Efra'ims stamme,
Anplis, Li te rejte tant Jospeh la, ni pa t chwazi tribi Éphraïm nan.
68 men han utvalgte Juda stamme, Sions berg som han elsket.
Men Li te chwazi tribi Juda a, Mòn Sion ke Li te renmen anpil la.
69 Og han bygget sin helligdom lik høie fjell, lik jorden, som han har grunnfestet for evig tid.
Li te bati sanktiyè Li tankou wotè mòn yo, tankou latè ke Li te etabli jis pou tout tan an.
70 Og han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra fårehegnene;
Anplis, Li te chwazi David, sèvitè Li a. Li te pran l sòti nan Pak mouton yo,
71 fra de melkende får som han gikk bakefter, hentet han ham til å vokte Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.
sòti nan okipe mouton k ap fè pitit, avèk ti mouton nouris, Li te mennen li, pou vin bèje Jacob, pèp Li a, avèk Israël, eritaj Li a.
72 Og han voktet dem efter sitt hjertes opriktighet og ledet dem med sin forstandige hånd.
Konsa, Li te fè bèje yo selon entegrite kè l, e te gide yo avèk men abil li.
