< Salmenes 78 >

1 En læresalme av Asaf. Lytt, mitt folk, til min lære, bøi eders ører til min munns ord!
Hymne d'Asaph. Mon peuple, écoute mes leçons! Prêtez l'oreille aux paroles de ma bouche!
2 Jeg vil oplate min munn med tankesprog, jeg vil la utstrømme gåtefulle ord fra fordums tid.
Je vais ouvrir la bouche par des chants, et du passé faire jaillir des sentences.
3 Det vi har hørt og vet, og det våre fedre har fortalt oss,
Ce que nous avons entendu et appris, et que nos pères nous ont raconté,
4 det vil vi ikke dølge for deres barn, men for den kommende slekt fortelle Herrens pris og hans styrke og de undergjerninger som han har gjort.
nous ne le cèlerons point à leurs enfants, redisant à la race future les louanges de l'Éternel, et sa puissance, et les miracles qu'il fit.
5 Han har reist et vidnesbyrd i Jakob og satt en lov i Israel, som han bød våre fedre å kunngjøre sine barn,
Il érigea un témoignage en Jacob, et Il déposa une loi en Israël, qu'il ordonna à nos pères d'enseigner à leurs enfants,
6 forat den kommende slekt, de barn som skulde fødes, kunde kjenne dem, kunde stå frem og fortelle dem for sine barn
pour qu'elle fût connue de l'âge qui suivrait, des enfants qui naîtraient, grandiraient pour la redire à leurs enfants;
7 og sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud
afin qu'ils missent en Dieu leur confiance, et n'oubliassent point les œuvres de Dieu, et qu'ils gardassent ses commandements,
8 og ikke være som deres fedre, en opsetsig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte fast, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.
et ne fussent pas, comme leurs pères, une race réfractaire et rebelle, une race qui n'avait pas un cœur constant, et dont l'âme ne Lui était pas fidèle.
9 Efra'ims barn, de rustede bueskyttere, vendte om på stridens dag.
Les enfants d'Ephraïm furent des tireurs armés de l'arc, qui tournent le dos au jour du combat.
10 De holdt ikke Guds pakt og vilde ikke vandre i hans lov,
Ils ne gardèrent point l'alliance de Dieu, et refusèrent de suivre ses lois;
11 og de glemte hans store gjerninger og de under som han hadde latt dem se.
et ils oublièrent ses hauts faits et ses miracles, dont Il les rendit témoins.
12 For deres fedres øine hadde han gjort under i Egyptens land, på Soans mark.
Sous les yeux de leurs pères, Il fit des miracles, dans le pays d'Egypte, aux campagnes de Zoan.
13 Han kløvde havet og lot dem gå gjennem det og lot vannet stå som en dynge.
Il entrouvrit la mer et les fit passer, et Il fit tenir les eaux comme une digue;
14 Og han ledet dem ved skyen om dagen og hele natten ved ildens lys.
et Il les guidait le jour par la nuée, et toute la nuit, à la clarté de la flamme;
15 Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke som av store vanndyp.
Il fendit les rochers au désert, et les abreuva comme de flots abondants,
16 Og han lot bekker gå ut av klippen og vann flyte ned som strømmer.
et Il fit sortir des ruisseaux du rocher, et couler les eaux comme des torrents.
17 Men de blev ennu ved å synde mot ham, å være gjenstridige mot den Høieste i ørkenen.
Mais ils continuèrent encore à pécher contre Lui, à être rebelles au Très-haut dans le désert.
18 Og de fristet Gud i sitt hjerte, så de krevde mat efter sin lyst.
Et ils tentèrent Dieu dans leur cœur, demandant d'être nourris selon leur fantaisie;
19 Og de talte mot Gud, de sa: Kan vel Gud dekke bord i ørkenen?
et ils parlèrent contre Dieu, ils dirent: « Dieu pourra-t-Il dresser une table au désert?
20 Se, han har slått klippen så det fløt ut vann, og bekker strømmet over; mon han også kan gi brød, eller kan han komme med kjøtt til sitt folk?
Voici, Il frappa le rocher, et l'eau a ruisselé, et les fleuves ont coulé; pourra-t-Il aussi donner du pain et fournir de la viande à son peuple? »
21 Derfor, da Herren hørte det, harmedes han, og ild optendtes mot Jakob, og vrede reiste sig mot Israel,
Et à l'ouïe de ces propos, l'Éternel s'irrita, et un feu s'alluma contre Jacob, et la colère s'éleva contre Israël,
22 fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse.
parce qu'ils n'avaient pas foi en Dieu, et ne comptaient pas sur son secours.
23 Og han gav skyene der oppe befaling og åpnet himmelens porter.
Cependant Il commanda aux nuées d'en haut, et Il ouvrit les portes des Cieux;
24 Og han lot manna regne over dem til føde og gav dem himmelkorn.
et Il fit pleuvoir sur eux la manne pour les nourrir, et Il leur donna le froment céleste;
25 Englebrød åt enhver; han sendte dem næring til mette.
ils mangèrent chacun le pain des princes; Il leur envoya de quoi se nourrir à rassasiement.
26 Han lot østenvinden fare ut i himmelen og førte sønnenvinden frem ved sin styrke.
Il fit lever dans le ciel le vent d'Orient, et amena par sa puissance le vent du Midi,
27 Og han lot kjøtt regne ned over dem som støv og vingede fugler som havets sand,
et Il fit pleuvoir sur eux la chair comme de la poussière et des oiseaux ailés, comme le sable des mers,
28 og han lot dem falle ned midt i deres leir, rundt omkring deres boliger.
et Il les fit tomber au milieu de leur camp, tout autour de leurs habitations.
29 Og de åt og blev såre mette, og det de lystet efter, gav han dem.
Alors ils mangèrent et se rassasièrent pleinement, Il avait ainsi satisfait leur désir.
30 De hadde ennu ikke latt fare det de lystet efter, ennu var deres mat i deres munn,
Ils ne s'étaient pas encore dépris de leur désir, ils avaient encore leur aliment dans leur bouche,
31 da reiste Guds vrede sig mot dem, og han herjet blandt deres kraftfulle menn, og Israels unge menn slo han ned.
que la colère de Dieu s'éleva contre eux, et qu'il fit un massacre parmi leurs hommes forts, et qu'il coucha par terre la jeunesse d'Israël.
32 Med alt dette syndet de enda og trodde ikke på hans undergjerninger.
Néanmoins ils péchèrent encore, et ne crurent point à ses miracles.
33 Derfor lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i forskrekkelse.
Et d'un souffle Il consuma leurs jours, et leurs années par une ruine soudaine.
34 Når han herjet blandt dem, da spurte de efter ham og vendte om og søkte Gud
Lorsqu'il les tuait, ils s'enquéraient de Lui, et revenaient, et cherchaient Dieu,
35 og kom i hu at Gud var deres klippe, og den høieste Gud deres gjenløser.
et se rappelaient que Dieu était leur rocher, et Dieu, le Très-haut, leur rédempteur;
36 Men de smigret for ham med sin munn og løi for ham med sin tunge.
mais leurs bouches le trompaient, et leurs langues lui mentaient,
37 Og deres hjerte hang ikke fast ved ham, og de var ikke tro mot hans pakt.
et leur cœur ne Lui fut pas fermement uni, et ils ne furent pas fidèles à son alliance.
38 Men han, han er miskunnelig, han tilgir misgjerning og forderver ikke; mange ganger lot han sin vrede vende om og lot ikke all sin harme bryte frem.
Toutefois, dans sa clémence, Il pardonna le crime et ne les détruisit pas; et souvent Il contint son courroux, et ne donna pas cours à toute sa colère.
39 Og han kom i hu at de var kjød, et åndepust som farer avsted og ikke kommer tilbake.
Il se souvint donc qu'ils étaient des mortels, un souffle qui s'en va, et ne revient plus.
40 Hvor titt var de ikke gjenstridige mot ham i ørkenen, gjorde ham sorg på de øde steder!
Que de fois ils Lui furent rebelles au désert, et ils L'irritèrent dans la solitude!
41 Og de fristet Gud på ny og krenket Israels Hellige.
Et de nouveau ils tentèrent le Seigneur, et provoquèrent le Saint d'Israël.
42 De kom ikke hans hånd i hu den dag han forløste dem fra fienden,
Ils ne pensaient plus à ce qu'avait fait son bras, le jour où Il les délivra de l'ennemi,
43 han som gjorde sine tegn i Egypten og sine under på Soans mark.
lorsque en Egypte Il opéra des prodiges, et des miracles dans les campagnes de Zoan.
44 Han gjorde deres elver til blod, og sine rinnende vann kunde de ikke drikke.
Il changea ses fleuves en sang, et de leurs eaux ils ne purent plus boire.
45 Han sendte imot dem fluesvermer som fortærte dem, og frosk som fordervet dem.
Parmi eux Il envoya des moucherons qui les dévorèrent, et des grenouilles qui furent leur fléau;
46 Og han gav gnageren deres grøde og gresshoppen deres høst.
et Il livra leur récolte à l'insecte vorace, et le fruit de leur labeur à la sauterelle.
47 Han slo deres vintrær ned med hagl og deres morbærtrær med haglstener.
Il fit périr leurs vignes par la grêle, et leurs sycomores par les fourmis,
48 Og han overgav deres fe til haglet og deres hjorder til ildsluer.
et Il livra leur bétail à la grêle, et leurs troupeaux à la foudre.
49 Han slapp sin brennende vrede løs mot dem, harme og forbitrelse og trengsel, en sending av ulykkes-bud.
Il lança contre eux le feu de sa colère, le courroux, la fureur et l'angoisse, une cohorte d'anges des malheurs.
50 Han brøt vei for sin vrede, sparte ikke deres sjel for døden, overgav deres liv til pesten.
Il donna carrière à son courroux, ne refusa point leur âme à la mort, mais livra leur vie en proie à la peste,
51 Og han slo alle førstefødte i Egypten, styrkens førstegrøde i Kams telter.
et frappa tous les premiers-nés en Egypte, et les prémices de la vigueur dans les tentes de Cham.
52 Og han lot sitt folk bryte op som en fåreflokk og førte dem som en hjord i ørkenen.
Il fit ainsi partir son peuple comme des brebis, et le guida comme un troupeau dans le désert,
53 Og han ledet dem tryggelig, og de fryktet ikke, men havet skjulte deres fiender.
et le mena sûrement, et ils furent sans crainte, et la mer recouvrit leurs adversaires.
54 Og han førte dem til sitt hellige landemerke, til det berg hans høire hånd hadde vunnet.
Et Il les fit arriver dans ses limites saintes, à cette montagne que sa droite conquit;
55 Og han drev hedningene ut for deres åsyn og lot deres land tilfalle dem som arvedel og lot Israels stammer bo i deres telter.
et devant eux Il chassa les nations, et les leur fit échoir en portion d'héritage, et Il établit dans leurs tentes les tribus d'Israël.
56 Men de fristet Gud, den Høieste, og var gjenstridige mot ham, og de aktet ikke på hans vidnesbyrd.
Mais, rebelles ils tentèrent Dieu, le Très-haut, et ne gardèrent point ses commandements;
57 De vek av og var troløse, som deres fedre, de vendte om, likesom en bue som svikter.
ils furent déserteurs et perfides, comme leurs pères; ils tournèrent comme un arc trompeur;
58 Og de vakte hans harme med sine offerhauger og gjorde ham nidkjær med sine utskårne billeder.
ils excitèrent sa colère par leurs hauts-lieux, et sa jalousie par leurs idoles.
59 Gud hørte det og blev vred, og han blev såre kjed av Israel.
Dieu l'entendit, et fut irrité, et conçut pour Israël une grande aversion.
60 Og han forlot sin bolig i Silo, det telt han hadde opslått blandt menneskene.
Alors Il quitta la demeure de Silo, la tente qu'il avait dressée parmi les hommes,
61 Og han overgav sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd.
et Il laissa sa gloire s'en aller captive, et sa majesté tomber aux mains de l'ennemi,
62 Og han overgav sitt folk til sverdet og harmedes på sin arv.
et Il livra son peuple à l'épée, et contre son héritage Il fut irrité;
63 Ild fortærte dets unge menn, og dets jomfruer fikk ingen brudesang.
le feu dévora ses jeunes hommes, et ses vierges ne furent plus chantées;
64 Dets prester falt for sverdet, og dets enker holdt ikke klagemål.
ses prêtres succombèrent à l'épée, et ses veuves ne pleurèrent pas.
65 Da våknet Herren som en sovende, som en helt som jubler av vin.
Alors, comme celui qui a dormi, le Seigneur s'éveilla, tel que le héros dont le vin avait triomphé;
66 Og han slo sine motstandere tilbake, påførte dem en evig skam.
et Il repoussa ses ennemis, et les chargea d'une honte éternelle.
67 Og han forkastet Josefs telt og utvalgte ikke Efra'ims stamme,
Cependant Il répudia la tente de Joseph, et n'élut point la tribu d'Ephraïm;
68 men han utvalgte Juda stamme, Sions berg som han elsket.
et Il élut la tribu de Juda, la montagne de Sion qu'il aimait.
69 Og han bygget sin helligdom lik høie fjell, lik jorden, som han har grunnfestet for evig tid.
Et Il affermit son sanctuaire à l'égal des Cieux, à l'égal de la terre, dont Il posa les fondements éternels;
70 Og han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra fårehegnene;
et Il élut David, son serviteur, et le tira des parcs des troupeaux;
71 fra de melkende får som han gikk bakefter, hentet han ham til å vokte Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.
Il lui fit quitter les brebis qui allaitent, pour être le pasteur de Jacob, son peuple, et d'Israël, son héritage.
72 Og han voktet dem efter sitt hjertes opriktighet og ledet dem med sin forstandige hånd.
Et il en fut le pasteur avec un cœur pur, et d'une main prudente il le conduisit.

< Salmenes 78 >