Salmenes 78
1 En læresalme av Asaf. Lytt, mitt folk, til min lære, bøi eders ører til min munns ord!
An Instruction of Asaph. Give ear, O my people, to my law, Incline your ear to sayings of my mouth.
2 Jeg vil oplate min munn med tankesprog, jeg vil la utstrømme gåtefulle ord fra fordums tid.
I open with a simile my mouth, I bring forth hidden things of old,
3 Det vi har hørt og vet, og det våre fedre har fortalt oss,
That we have heard and do know, And our fathers have recounted to us.
4 det vil vi ikke dølge for deres barn, men for den kommende slekt fortelle Herrens pris og hans styrke og de undergjerninger som han har gjort.
We do not hide from their sons, To a later generation recounting praises of Jehovah, And His strength, and His wonders that He hath done.
5 Han har reist et vidnesbyrd i Jakob og satt en lov i Israel, som han bød våre fedre å kunngjøre sine barn,
And He raiseth up a testimony in Jacob, And a law hath placed in Israel, That He commanded our fathers, To make them known to their sons.
6 forat den kommende slekt, de barn som skulde fødes, kunde kjenne dem, kunde stå frem og fortelle dem for sine barn
So that a later generation doth know, Sons who are born, do rise and recount to their sons,
7 og sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud
And place in God their confidence, And forget not the doings of God, But keep His commands.
8 og ikke være som deres fedre, en opsetsig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte fast, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.
And they are not like their fathers, A generation apostate and rebellious, A generation! it hath not prepared its heart, Nor stedfast with God [is] its spirit.
9 Efra'ims barn, de rustede bueskyttere, vendte om på stridens dag.
Sons of Ephraim — armed bearers of bow, Have turned in a day of conflict.
10 De holdt ikke Guds pakt og vilde ikke vandre i hans lov,
They have not kept the covenant of God, And in His law they have refused to walk,
11 og de glemte hans store gjerninger og de under som han hadde latt dem se.
And they forget His doings, And His wonders that He shewed them.
12 For deres fedres øine hadde han gjort under i Egyptens land, på Soans mark.
Before their fathers He hath done wonders, In the land of Egypt — the field of Zoan.
13 Han kløvde havet og lot dem gå gjennem det og lot vannet stå som en dynge.
He cleft a sea, and causeth them to pass over, Yea, He causeth waters to stand as a heap.
14 Og han ledet dem ved skyen om dagen og hele natten ved ildens lys.
And leadeth them with a cloud by day, And all the night with a light of fire.
15 Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke som av store vanndyp.
He cleaveth rocks in a wilderness, And giveth drink — as the great deep.
16 Og han lot bekker gå ut av klippen og vann flyte ned som strømmer.
And bringeth out streams from a rock, And causeth waters to come down as rivers.
17 Men de blev ennu ved å synde mot ham, å være gjenstridige mot den Høieste i ørkenen.
And they add still to sin against Him, To provoke the Most High in the dry place.
18 Og de fristet Gud i sitt hjerte, så de krevde mat efter sin lyst.
And they try God in their heart, To ask food for their lust.
19 Og de talte mot Gud, de sa: Kan vel Gud dekke bord i ørkenen?
And they speak against God — they said: 'Is God able to array a table in a wilderness?'
20 Se, han har slått klippen så det fløt ut vann, og bekker strømmet over; mon han også kan gi brød, eller kan han komme med kjøtt til sitt folk?
Lo, He hath smitten a rock, And waters flow, yea, streams overflow. 'Also — bread [is] He able to give? Doth He prepare flesh for His people?'
21 Derfor, da Herren hørte det, harmedes han, og ild optendtes mot Jakob, og vrede reiste sig mot Israel,
Therefore hath Jehovah heard, And He sheweth Himself wroth, And fire hath been kindled against Jacob, And anger also hath gone up against Israel,
22 fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse.
For they have not believed in God, Nor have they trusted in His salvation.
23 Og han gav skyene der oppe befaling og åpnet himmelens porter.
And He commandeth clouds from above, Yea, doors of the heavens He hath opened.
24 Og han lot manna regne over dem til føde og gav dem himmelkorn.
And He raineth on them manna to eat, Yea, corn of heaven He hath given to them.
25 Englebrød åt enhver; han sendte dem næring til mette.
Food of the mighty hath each eaten, Venison He sent to them to satiety.
26 Han lot østenvinden fare ut i himmelen og førte sønnenvinden frem ved sin styrke.
He causeth an east wind to journey in the heavens, And leadeth by His strength a south wind,
27 Og han lot kjøtt regne ned over dem som støv og vingede fugler som havets sand,
And He raineth on them flesh as dust, And as sand of the seas — winged fowl,
28 og han lot dem falle ned midt i deres leir, rundt omkring deres boliger.
And causeth [it] to fall in the midst of His camp, Round about His tabernacles.
29 Og de åt og blev såre mette, og det de lystet efter, gav han dem.
And they eat, and are greatly satisfied, And their desire He bringeth to them.
30 De hadde ennu ikke latt fare det de lystet efter, ennu var deres mat i deres munn,
They have not been estranged from their desire, Yet [is] their food in their mouth,
31 da reiste Guds vrede sig mot dem, og han herjet blandt deres kraftfulle menn, og Israels unge menn slo han ned.
And the anger of God hath gone up against them, And He slayeth among their fat ones, And youths of Israel He caused to bend.
32 Med alt dette syndet de enda og trodde ikke på hans undergjerninger.
With all this they have sinned again, And have not believed in His wonders.
33 Derfor lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i forskrekkelse.
And He consumeth in vanity their days, And their years in trouble.
34 Når han herjet blandt dem, da spurte de efter ham og vendte om og søkte Gud
If He slew them, then they sought Him, And turned back, and sought God earnestly,
35 og kom i hu at Gud var deres klippe, og den høieste Gud deres gjenløser.
And they remember that God [is] their rock, And God Most High their redeemer.
36 Men de smigret for ham med sin munn og løi for ham med sin tunge.
And — they deceive Him with their mouth, And with their tongue do lie to Him,
37 Og deres hjerte hang ikke fast ved ham, og de var ikke tro mot hans pakt.
And their heart hath not been right with Him, And they have not been stedfast in His covenant.
38 Men han, han er miskunnelig, han tilgir misgjerning og forderver ikke; mange ganger lot han sin vrede vende om og lot ikke all sin harme bryte frem.
And He — the Merciful One, Pardoneth iniquity, and destroyeth not, And hath often turned back His anger, And waketh not up all His fury.
39 Og han kom i hu at de var kjød, et åndepust som farer avsted og ikke kommer tilbake.
And He remembereth that they [are] flesh, A wind going on — and it returneth not.
40 Hvor titt var de ikke gjenstridige mot ham i ørkenen, gjorde ham sorg på de øde steder!
How often do they provoke Him in the wilderness, Grieve Him in the desolate place?
41 Og de fristet Gud på ny og krenket Israels Hellige.
Yea, they turn back, and try God, And the Holy One of Israel have limited.
42 De kom ikke hans hånd i hu den dag han forløste dem fra fienden,
They have not remembered His hand The day He ransomed them from the adversary.
43 han som gjorde sine tegn i Egypten og sine under på Soans mark.
When He set His signs in Egypt, And His wonders in the field of Zoan,
44 Han gjorde deres elver til blod, og sine rinnende vann kunde de ikke drikke.
And He turneth to blood their streams, And their floods they drink not.
45 Han sendte imot dem fluesvermer som fortærte dem, og frosk som fordervet dem.
He sendeth among them the beetle, and it consumeth them, And the frog, and it destroyeth them,
46 Og han gav gnageren deres grøde og gresshoppen deres høst.
And giveth to the caterpillar their increase, And their labour to the locust.
47 Han slo deres vintrær ned med hagl og deres morbærtrær med haglstener.
He destroyeth with hail their vine, And their sycamores with frost,
48 Og han overgav deres fe til haglet og deres hjorder til ildsluer.
And delivereth up to the hail their beasts, And their cattle to the burning flames.
49 Han slapp sin brennende vrede løs mot dem, harme og forbitrelse og trengsel, en sending av ulykkes-bud.
He sendeth on them the fury of His anger, Wrath, and indignation, and distress — A discharge of evil messengers.
50 Han brøt vei for sin vrede, sparte ikke deres sjel for døden, overgav deres liv til pesten.
He pondereth a path for His anger, He kept not back their soul from death, Yea, their life to the pestilence He delivered up.
51 Og han slo alle førstefødte i Egypten, styrkens førstegrøde i Kams telter.
And He smiteth every first-born in Egypt, The first-fruit of the strong in tents of Ham.
52 Og han lot sitt folk bryte op som en fåreflokk og førte dem som en hjord i ørkenen.
And causeth His people to journey as a flock, And guideth them as a drove in a wilderness,
53 Og han ledet dem tryggelig, og de fryktet ikke, men havet skjulte deres fiender.
And He leadeth them confidently, And they have not been afraid, And their enemies hath the sea covered.
54 Og han førte dem til sitt hellige landemerke, til det berg hans høire hånd hadde vunnet.
And He bringeth them in unto the border of His sanctuary, This mountain His right hand had got,
55 Og han drev hedningene ut for deres åsyn og lot deres land tilfalle dem som arvedel og lot Israels stammer bo i deres telter.
And casteth out nations from before them, And causeth them to fall in the line of inheritance, And causeth the tribes of Israel to dwell in their tents,
56 Men de fristet Gud, den Høieste, og var gjenstridige mot ham, og de aktet ikke på hans vidnesbyrd.
And they tempt and provoke God Most High, And His testimonies have not kept.
57 De vek av og var troløse, som deres fedre, de vendte om, likesom en bue som svikter.
And they turn back, And deal treacherously like their fathers, They have been turned like a deceitful bow,
58 Og de vakte hans harme med sine offerhauger og gjorde ham nidkjær med sine utskårne billeder.
And make Him angry with their high places, And with their graven images make Him zealous,
59 Gud hørte det og blev vred, og han blev såre kjed av Israel.
God hath heard, and sheweth Himself wroth. And kicketh exceedingly against Israel.
60 Og han forlot sin bolig i Silo, det telt han hadde opslått blandt menneskene.
And He leaveth the tabernacle of Shiloh, The tent He had placed among men,
61 Og han overgav sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd.
And He giveth His strength to captivity, And His beauty into the hand of an adversary,
62 Og han overgav sitt folk til sverdet og harmedes på sin arv.
And delivereth up to the sword His people, And with His inheritance shewed Himself angry.
63 Ild fortærte dets unge menn, og dets jomfruer fikk ingen brudesang.
His young men hath fire consumed, And His virgins have not been praised.
64 Dets prester falt for sverdet, og dets enker holdt ikke klagemål.
His priests by the sword have fallen, And their widows weep not.
65 Da våknet Herren som en sovende, som en helt som jubler av vin.
And the Lord waketh as a sleeper, As a mighty one crying aloud from wine.
66 Og han slo sine motstandere tilbake, påførte dem en evig skam.
And He smiteth His adversaries backward, A reproach age-during He hath put on them,
67 Og han forkastet Josefs telt og utvalgte ikke Efra'ims stamme,
And He kicketh against the tent of Joseph, And on the tribe of Ephraim hath not fixed.
68 men han utvalgte Juda stamme, Sions berg som han elsket.
And He chooseth the tribe of Judah, With mount Zion that He loved,
69 Og han bygget sin helligdom lik høie fjell, lik jorden, som han har grunnfestet for evig tid.
And buildeth His sanctuary as a high place, Like the earth, He founded it to the age.
70 Og han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra fårehegnene;
And He fixeth on David His servant, And taketh him from the folds of a flock,
71 fra de melkende får som han gikk bakefter, hentet han ham til å vokte Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.
From behind suckling ones He hath brought him in, To rule over Jacob His people, And over Israel His inheritance.
72 Og han voktet dem efter sitt hjertes opriktighet og ledet dem med sin forstandige hånd.
And he ruleth them according to the integrity of his heart, And by the skilfulness of his hands leadeth them!
