Salmenes 78
1 En læresalme av Asaf. Lytt, mitt folk, til min lære, bøi eders ører til min munns ord!
The lernyng of Asaph. Mi puple, perseyue ye my lawe; bowe youre eere in to the wordis of my mouth.
2 Jeg vil oplate min munn med tankesprog, jeg vil la utstrømme gåtefulle ord fra fordums tid.
I schal opene my mouth in parablis; Y schal speke perfite resouns fro the bigynnyng.
3 Det vi har hørt og vet, og det våre fedre har fortalt oss,
Hou grete thingis han we herd, aud we han knowe tho; and oure fadris. telden to vs.
4 det vil vi ikke dølge for deres barn, men for den kommende slekt fortelle Herrens pris og hans styrke og de undergjerninger som han har gjort.
Tho ben not hid fro the sones of hem; in anothir generacioun. And thei telden the heriyngis of the Lord, and the vertues of hym; and hise merueilis, whyche he dide.
5 Han har reist et vidnesbyrd i Jakob og satt en lov i Israel, som han bød våre fedre å kunngjøre sine barn,
And he reiside witnessyng in Jacob; and he settide lawe in Israel. Hou grete thingis comaundide he to oure fadris, to make tho knowun to her sones;
6 forat den kommende slekt, de barn som skulde fødes, kunde kjenne dem, kunde stå frem og fortelle dem for sine barn
that another generacioun knowe. Sones, that schulen be born, and schulen rise vp; schulen telle out to her sones.
7 og sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud
That thei sette her hope in God, and foryete not the werkis of God; and that thei seke hise comaundementis.
8 og ikke være som deres fedre, en opsetsig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte fast, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.
Lest thei be maad a schrewid generacioun; and terrynge to wraththe, as the fadris of hem. A generacioun that dresside not his herte; and his spirit was not bileued with God.
9 Efra'ims barn, de rustede bueskyttere, vendte om på stridens dag.
The sones of Effraym, bendinge a bouwe and sendynge arowis; weren turned in the dai of batel.
10 De holdt ikke Guds pakt og vilde ikke vandre i hans lov,
Thei kepten not the testament of God; and thei nolden go in his lawe.
11 og de glemte hans store gjerninger og de under som han hadde latt dem se.
And thei foryaten hise benefices; and hise merueils, whiche he schewide to hem.
12 For deres fedres øine hadde han gjort under i Egyptens land, på Soans mark.
He dide merueils bifore the fadris of hem in the loond of Egipt; in the feeld of Taphneos.
13 Han kløvde havet og lot dem gå gjennem det og lot vannet stå som en dynge.
He brak the see, and ledde hem thorou; and he ordeynede the watris as in a bouge.
14 Og han ledet dem ved skyen om dagen og hele natten ved ildens lys.
And he ledde hem forth in a cloude of the dai; and al niyt in the liytnyng of fier.
15 Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke som av store vanndyp.
He brak a stoon in deseert; and he yaf watir to hem as in a myche depthe.
16 Og han lot bekker gå ut av klippen og vann flyte ned som strømmer.
And he ledde watir out of the stoon; and he ledde forth watris as floodis.
17 Men de blev ennu ved å synde mot ham, å være gjenstridige mot den Høieste i ørkenen.
And thei `leiden to yit to do synne ayens hym; thei excitiden hiye God in to ire, in a place with out water.
18 Og de fristet Gud i sitt hjerte, så de krevde mat efter sin lyst.
And thei temptiden God in her hertis; that thei axiden meetis to her lyues.
19 Og de talte mot Gud, de sa: Kan vel Gud dekke bord i ørkenen?
And thei spaken yuel of God; thei seiden, Whether God may make redi a bord in desert?
20 Se, han har slått klippen så det fløt ut vann, og bekker strømmet over; mon han også kan gi brød, eller kan han komme med kjøtt til sitt folk?
For he smoot a stoon, and watris flowiden; and streemys yeden out in aboundaunce. Whether also he may yyue breed; ether make redi a bord to his puple?
21 Derfor, da Herren hørte det, harmedes han, og ild optendtes mot Jakob, og vrede reiste sig mot Israel,
Therfor the Lord herde, and delaiede; and fier was kindelid in Jacob, and the ire of God stiede on Israel.
22 fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse.
For thei bileueden not in God; nether hopiden in his heelthe.
23 Og han gav skyene der oppe befaling og åpnet himmelens porter.
And he comaundide to the cloudis aboue; and he openyde the yatis of heuene.
24 Og han lot manna regne over dem til føde og gav dem himmelkorn.
And he reynede to hem manna for to eete; and he yaf to hem breed of heuene.
25 Englebrød åt enhver; han sendte dem næring til mette.
Man eet the breed of aungels; he sent to hem meetis in aboundance.
26 Han lot østenvinden fare ut i himmelen og førte sønnenvinden frem ved sin styrke.
He turnede ouere the south wynde fro heuene; and he brouyte in bi his vertu the weste wynde.
27 Og han lot kjøtt regne ned over dem som støv og vingede fugler som havets sand,
And he reynede fleischis as dust on hem; and `he reinede volatils fethered, as the grauel of the see.
28 og han lot dem falle ned midt i deres leir, rundt omkring deres boliger.
And tho felden doun in the myddis of her castels; aboute the tabernaclis of hem.
29 Og de åt og blev såre mette, og det de lystet efter, gav han dem.
And thei eeten, and weren fillid greetli, and he brouyte her desire to hem;
30 De hadde ennu ikke latt fare det de lystet efter, ennu var deres mat i deres munn,
thei weren not defraudid of her desier. Yit her metis weren in her mouth;
31 da reiste Guds vrede sig mot dem, og han herjet blandt deres kraftfulle menn, og Israels unge menn slo han ned.
and the ire of God stiede on hem. And he killide the fatte men of hem; and he lettide the chosene men of Israel.
32 Med alt dette syndet de enda og trodde ikke på hans undergjerninger.
In alle these thingis thei synneden yit; and bileuede not in the merueils of God.
33 Derfor lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i forskrekkelse.
And the daies of hem failiden in vanytee; and the yeeris of hem faileden with haste.
34 Når han herjet blandt dem, da spurte de efter ham og vendte om og søkte Gud
Whanne he killide hem, thei souyten hym; and turneden ayen, and eerli thei camen to hym.
35 og kom i hu at Gud var deres klippe, og den høieste Gud deres gjenløser.
And thei bithouyten, that God is the helper of hem; and `the hiy God is the ayenbier of hem.
36 Men de smigret for ham med sin munn og løi for ham med sin tunge.
And thei loueden hym in her mouth; and with her tunge thei lieden to hym.
37 Og deres hjerte hang ikke fast ved ham, og de var ikke tro mot hans pakt.
Forsothe the herte of hem was not riytful with hym; nethir thei weren had feithful in his testament.
38 Men han, han er miskunnelig, han tilgir misgjerning og forderver ikke; mange ganger lot han sin vrede vende om og lot ikke all sin harme bryte frem.
But he is merciful, and he schal be maad merciful to the synnes of hem; and he schal not destrie hem. And he dide greetli, to turne awei his yre; and he kyndelide not al his ire.
39 Og han kom i hu at de var kjød, et åndepust som farer avsted og ikke kommer tilbake.
And he bithouyte, that thei ben fleische; a spirit goynge, and not turnynge ayen.
40 Hvor titt var de ikke gjenstridige mot ham i ørkenen, gjorde ham sorg på de øde steder!
Hou oft maden thei hym wrooth in desert; thei stireden hym in to ire in a place with out watir.
41 Og de fristet Gud på ny og krenket Israels Hellige.
And thei weren turned, and temptiden God; and thei wraththiden the hooli of Israel.
42 De kom ikke hans hånd i hu den dag han forløste dem fra fienden,
Thei bithouyten not on his hond; in the dai in the which he ayen bouyte hem fro the hond of the trobler.
43 han som gjorde sine tegn i Egypten og sine under på Soans mark.
As he settide hise signes in Egipt; and hise grete wondris in the feeld of Taphneos.
44 Han gjorde deres elver til blod, og sine rinnende vann kunde de ikke drikke.
And he turnede the flodis of hem and the reynes of hem in to blood; that thei schulden not drynke.
45 Han sendte imot dem fluesvermer som fortærte dem, og frosk som fordervet dem.
He sente a fleisch flie in to hem, and it eet hem; and he sente a paddok, and it loste hem.
46 Og han gav gnageren deres grøde og gresshoppen deres høst.
And he yaf the fruytis of hem to rust; and he yaf the trauels of hem to locustis.
47 Han slo deres vintrær ned med hagl og deres morbærtrær med haglstener.
And he killide the vynes of hem bi hail; and the moore trees of hem bi a frost.
48 Og han overgav deres fe til haglet og deres hjorder til ildsluer.
And he bitook the beestis of hem to hail; and the possessioun of hem to fier.
49 Han slapp sin brennende vrede løs mot dem, harme og forbitrelse og trengsel, en sending av ulykkes-bud.
He sente in to hem the ire of his indignacioun; indignacioun, and ire, and tribulacioun, sendingis in bi iuel aungels.
50 Han brøt vei for sin vrede, sparte ikke deres sjel for døden, overgav deres liv til pesten.
He made weie to the path of his ire, and he sparide not fro the deth of her lyues; and he closide togidere in deth the beestis of hem.
51 Og han slo alle førstefødte i Egypten, styrkens førstegrøde i Kams telter.
And he smoot al the first gendrid thing in the lond of Egipt; the first fruytis of alle the trauel of hem in the tabernaclis of Cham.
52 Og han lot sitt folk bryte op som en fåreflokk og førte dem som en hjord i ørkenen.
And he took awei his puple as scheep; and he ledde hem forth as a flok in desert.
53 Og han ledet dem tryggelig, og de fryktet ikke, men havet skjulte deres fiender.
And he ledde hem forth in hope, and thei dredden not; and the see hilide the enemyes of hem.
54 Og han førte dem til sitt hellige landemerke, til det berg hans høire hånd hadde vunnet.
And he brouyte hem in to the hil of his halewyng; in to the hil which his riythond gat. And he castide out hethene men fro the face of hem; and bi lot he departide to hem the lond in a cord of delyng.
55 Og han drev hedningene ut for deres åsyn og lot deres land tilfalle dem som arvedel og lot Israels stammer bo i deres telter.
And he made the lynagis of Israel to dwelle in the tabernaclis of hem.
56 Men de fristet Gud, den Høieste, og var gjenstridige mot ham, og de aktet ikke på hans vidnesbyrd.
And thei temptiden, and wraththiden heiy God; and thei kepten not hise witnessyngis.
57 De vek av og var troløse, som deres fedre, de vendte om, likesom en bue som svikter.
And thei turneden awei hem silf, and thei kepten not couenaunt; as her fadris weren turned in to a schrewid bouwe.
58 Og de vakte hans harme med sine offerhauger og gjorde ham nidkjær med sine utskårne billeder.
Thei stiriden him in to ire in her litle hillis; and thei terriden hym to indignacioun of her grauen ymagis.
59 Gud hørte det og blev vred, og han blev såre kjed av Israel.
God herde, and forsook; and brouyte to nouyt Israel greetli.
60 Og han forlot sin bolig i Silo, det telt han hadde opslått blandt menneskene.
And he puttide awei the tabernacle of Sylo; his tabernacle where he dwellide among men.
61 Og han overgav sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd.
And he bitook the vertu of hem in to caitiftee; and the fairnesse of hem in to the hondis of the enemye.
62 Og han overgav sitt folk til sverdet og harmedes på sin arv.
And he closide togidere his puple in swerd; and he dispiside his erytage.
63 Ild fortærte dets unge menn, og dets jomfruer fikk ingen brudesang.
Fier eet the yonge men of hem; and the virgyns of hem weren not biweilid.
64 Dets prester falt for sverdet, og dets enker holdt ikke klagemål.
The prestis of hem fellen doun bi swerd; and the widewis of hem weren not biwept.
65 Da våknet Herren som en sovende, som en helt som jubler av vin.
And the Lord was reisid, as slepynge; as miyti greetli fillid of wiyn.
66 Og han slo sine motstandere tilbake, påførte dem en evig skam.
And he smoot hise enemyes on the hynderere partis; he yaf to hem euerlastyng schenschipe.
67 Og han forkastet Josefs telt og utvalgte ikke Efra'ims stamme,
And he puttide awei the tabernacle of Joseph; and he chees not the lynage of Effraym.
68 men han utvalgte Juda stamme, Sions berg som han elsket.
But he chees the lynage of Juda; he chees the hil of Syon, which he louede.
69 Og han bygget sin helligdom lik høie fjell, lik jorden, som han har grunnfestet for evig tid.
And he as an vnicorn bildide his hooli place; in the lond, which he foundide in to worldis.
70 Og han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra fårehegnene;
And he chees Dauid his seruaunt, and took hym vp fro the flockis of scheep; he took hym fro bihynde scheep with lambren.
71 fra de melkende får som han gikk bakefter, hentet han ham til å vokte Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.
To feed Jacob his seruaunt; and Israel his eritage.
72 Og han voktet dem efter sitt hjertes opriktighet og ledet dem med sin forstandige hånd.
And he fedde hem in the innocens of his herte; and he ledde hem forth in the vndurstondyngis of his hondis.
